- Dette har gitt oss, brannvesenet og andre museer et insitament til å se på hvordan vi kan sikre bygg med en sånn konstruksjon på en bedre måte, sier direktør ved Ringve museum Ivar Roger Hansen. Mandag 3. august ble deler av museet alvorlig skadet i brann.

- Vanskelig å sikre museer godt nok mot brann

- Vanskelig å sikre museer godt nok mot brann

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 10. august 2015 kl. 10:34

- Vedlikehold som kan hindre brann havner bak i køen. Nybygg går foran, sier museumsdirektør.

– Et par ganger har vi oppdaget at det har gått varmt i lysbrytere og koblingsbokser, men vi har detektorer som har oppdaget det, forteller Olav Aaraas.

Direktøren ved Norges største kulturhistoriske museum, Norsk folkemuseum, gjør seg noen tanker etter brannen ved Ringve museum forrige uke. Selv om Aaraas mener at museer aldri kan sikres godt nok mot brann, er det mye arbeid som kan gjøres for å bedre situasjonen. En av de største utfordringene er manglende vedlikehold, sier han til Forskerforum. Flere av byggene ved Folkemuseet har gamle elektriske anlegg som det er gjort lite med siden 50- eller 60-tallet. Et antall bygg er stengt for publikum av sikkerhetshensyn.

Elektriske feil

– Dette er en evig kamp. Dårlig vedlikehold er i seg selv en brannrisiko. Det er et arbeid som må pågå hele tiden, og det er kanskje ikke så morsomt å gi penger til som nybygg, sier Aaraas.

– Regjeringen har sagt at de vil satse på vedlikehold, men det er et kjempearbeid man står foran. Det gjelder ikke bare museumsbygg, men også magasiner. Det er masse vedlikehold. Det er alltid det som lider. Det er ikke nok penger på driftsbudsjettene til å dekke det, så man må søke prosjektmidler, og det vil ofte havne bak i køen, bak mer sexy prosjekter som nybygg. Det er et kjempeproblem, sier Aaraas.

Ifølge Norsk kulturråd har det oppstått mellom én og syv branner i året fra 2008 til 2014 ved norske museer. Det har også vært mellom to og seks branntilløp. 33 prosent av alle branner eller branntilløp skyldes elektrisk feil, rundt 19 prosent skyldes menneskelig feil og 17 prosent av brannene eller brannforsøkene var påsatt, skriver Kulturrådet.

Kan lære av Ringve

Årsaken til brannen ved Ringve var en propanbrenner brukt til ugressfjerning på utsiden av bygget. Flammene nådde tørt løv i hulrommet mellom ytterkledningen og tømmerveggen i bygget. Brannen ble såpass omfattende fordi flammene fikk spre seg i dette hulrommet lenge nok før detektorsystemet slo inn. Nå som røyken har lagt seg, kan museumsdirektøren konstatere at tre instrumenter ser ut til å være så hardt skadet at de er regnet som tapt. Evakueringsplan og et nytt vanntåkeanlegg fra 2009 har imidlertid begrenset skadene. Dette er en erfaring som andre museer også kan lære av, mener direktør Ivar Roger Hansen.

– Det som er helt på det rene er at vanntåkeanlegget bidro til å begrense skadene fordi det avkjølte veggene i rommene, så ilden ikke fikk bedre tak. Samtidig har det gitt oss, brannvesenet og andre museer et insitament til å se på hvordan vi kan sikre bygg med en sånn konstruksjon på en bedre måte, sier Hansen.

Selv om verdifulle samlinger kan gå opp i røyk, understreker han at det viktigste med brannsikring er at besøkende og ansatte ikke skal havne i fare.

– Vårt første fokus var på menneskene. Da vi hadde forsikret oss om at folk var i sikkerhet, hadde vi en evakueringsplan. Vi hadde ikke tid til å bekymre oss – vi måtte bare handle. Og vi har en prioritert liste over hva som må ut først. Vi sto på utsiden med kart over bygningen og kommuniserte med røykdykkere som bar ut, forteller Hansen.

Mangler oversikt

Ifølge en undersøkelse fra ABM-utvikling i 2009, «Vel bevart?», var 28 prosent av samlingene ved de 422 undersøkte museene oppbevart uten tilstrekkelig brannvarsling. Selv om de fleste hovedbyggene som er undersøkt hadde tilstrekkelig med brannslukningsutstyr, konkluderer rapporten at påfallende mange gjenstander er oppbevart i lokaler der mulighetene til brannslukking er begrenset. 44 prosent av gjenstandene var i slike lokaler.

Hvordan tilstanden er i dag, har ingen helt oversikt over. Flere Forskerforum har pratet med mener situasjonen har blitt bedre etter sammenslåingene i sektoren som har pågått siden museumsreformen i 2001. Større enheter har kunnet jobbe bedre med sikringsarbeid, men det er vanskelig å vite om arbeidet er godt nok, sier Espen Hernes, seksjonssjef for Museumsseksjonen i Kulturrådet.

– Når vi ser på skadetilfellene er det rimelig stabilt, sier Hernes. – Det er veldig få alvorlige episoder som inntreffer, så empirisk sett er situasjonen brukbar ved museene. Men vi vet samtidig at mange fremdeles har store utfordringer. Vi har ingen grunn til å tro at alt er hundre prosent. Men så er hundre prosent sikring heller ikke mulig. Det vil alltid være en restrisiko selv om man bruker en del midler på dette.

[wip4: photo=745892 width=512 align=middle]

Færre søker sikringsmidler

Kulturrådet bevilger årlig rundt 10 millioner kroner til brann- og tyverisikring ved museene. Museene kan søke inntil 60 prosent av tiltakenes kostnad, men må fremskaffe resten selv, enten av egne midler eller tilskudd fra andre parter. I år bekymrer det Kulturrådet at de har fått færre søknader enn tidligere år.

– Det bekymrer oss litt at det ikke har vært sterkere trykk på den potten det siste året. Vi mener at behovene er der. Det er 5000 bygninger på museene, mange trebygninger og herregårder av typen på Ringve. Mange av dem er sprinklet, men det er ikke sånn at alle betydningsfulle historiske bygg er fullt ut sprinklet. Det er mange museer som jeg mener burde kunne søke midler for å få. Det er noen gjengangere som søker årlig, og det er en del museer som har vært ganske fraværende, sier Hernes. Han understreker samtidig at Museene i Sør-Trøndelag, som Ringve tilhører, har jobbet godt med sikring.

– Er det store nok bevilgninger til brannsikring ved norske museer?

– Sånn som søknadene har vært de siste årene, er det det. Men om du spør meg om det er nok til å dekke et behov som er der ute, så er det ikke det. Men museene må søke. Man kommer et stykke med det. De fleste med brukbare søknader og planer får tilskudd.

Et politisk spørsmål

At behovet er så mye større enn investeringene, konstaterer også Olav Aaraas ved Norsk folkemuseum. Selv om museet har gode planer for oppgraderinger og søker midler jevnlig, kan det være umulig å sikre alt.

– Vi kan ikke sprinkle alle husene. For det første ville det vært uoverkommelig rent teknisk og økonomisk. For det andre ville det kunne ødelegge mer enn det beskyttet i de gamle konstruksjonene. Det er ingen museer som har alle byggene sprinklet. Det er først og fremst for å beskytte mennesker, sier Aaraas.

Det best brannsikrede bygget på Folkemuseet er stavkirken, som er et middelalderbygg. Resten av tunet, som består av 150 hus, er sikret i ulik grad.

– Men de er veldig godt detektert, med direktevarsling til brannvesenet. Vi føler at vi har noenlunde tilfredsstillende sikring.  Men det er det forebyggende arbeidet som er viktig – at de ansatte er skolert i brannsikring og evakuering av folk og gjenstander. 

Hansen etterlyser nå større politisk oppmerksomhet rundt sikring av norske museer og museumssamlinger. Ledelsen ved museene må gjøre sitt, men det må også politikerne, mener han.

– Det er et prioriteringsspørsmål. Det er både et ansvar for ledelsen ved museene, men i størst grad er det et politisk spørsmål.