Av Forskerforum
Publisert 18. august 2014 kl. 11:40
– Rangeringen er interessant fordi den spiller direkte inn til regjeringserklæringens ambisjon om å etablere flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
– Plasseringen viser at vi har mange internasjonalt ledende forskningsmiljøer og har et godt utgangspunkt for å bli enda bedre.
Det sier rektor Ole Petter Ottersen til universitetsavisen Uniforum.
I den siste Shanghai-rangeringen er Universitetet i Oslo (UiO) plassert på 69.-plass. Det er samme plassering som i fjor. I Norden ligger UiO på fjerdeplass, mens det tar en 21.-plass i Europa. NTNU og UiB havner på plassene mellom 201 og 300. UiO-rektor Ottersen påpeker imidlertid at rangeringene bare måler deler av den virksomheten et universitet driver med.
Måler ikke alt
– Rangeringene måler jo bare en del av alt det et moderne universitet driver med og presser institusjoner med svært ulik profil inn i en og samme skala. Så vi er alltid kritiske til slike rangeringer. Sammenlignet med Shanghai-rangeringen og andre «lineære» rangeringer er den nye europeiske rangeringen U-Multirank bedre egnet til å gi institusjonene tilbakemeldinger om hvordan de lykkes innenfor sine satsingsområder, sier Ottersen til avisa.
Han understreker at Shanghai-rangeringen legger vekt på forskning og ikke på formidling og innovasjon og arbeidet for å skape god kvalitet på utdanningen.
– Det Shanghai-rangeringen vektlegger, er forskning, og synliggjør ikke alt det arbeidet vi gjør innenfor formidling og innovasjon, og alt det arbeidet vi gjør for å styrke utdanningskvaliteten. Det dannelsesprosjektet som universitetene skal forvalte, er heller ikke evaluert. Det Shanghai-rangeringen sier noe om, er individuelle prestasjoner og hvor godt institusjonene lykkes i å bygge opp sterke forskningsmiljøer.
Norge bak Norden
Etter hans mening er Shanghai-rangeringen svært aktuell akkurat nå fordi den kommer på et tidspunkt da regjeringen har et uttalt mål om å sette Norge enda sterkere på kartet innen forskning.
– Slik sett er rangeringen interessant, fordi den spiller direkte inn til regjeringserklæringens ambisjon om å etablere flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge. Det er over 22 000 universiteter i verden, avhengig av hvilke kriterier man bruker. Når vi kommer på 69. plass i verden og blant de 20-25 beste i Europa så plasserer vi oss godt innenfor den beste prosenten. Plasseringen viser at vi har mange internasjonalt ledende forskningsmiljøer og et godt utgangspunkt for å bli enda bedre, sier Ottersen.
Der har også Norge et stykke å gå sammenliknet med våre nordiske naboer. Mens Norge har tre universiteter på listen over verdens 500 beste, har Sverige 11 universiteter. Danmark og Finland har begge fem universiteter på listen. Vår russiske nabo ligger dårligere an med bare to universiteter på listen.
USA topper listen
De landene som er best representert er USA med 146 universiteter, Tyskland med 39, Storbritannia med 38, og Kina med 32. Canada, Italia og Frankrike har 21 institusjoner hver på listen, mens Japan og Australia begge har 19.
Listen over verdens beste universiteter toppes som vanlig av amerikanske og britiske institusjoner. Ifølge Shanghai-rangeringen er Harvard i USA verdens beste, som etterfølges av Stanford (USA), MIT (USA), UC Berkeley (USA), Cambridge (Storbritannia), Princeton (USA), Caltech (USA), og Universitetet i Chicago og Universitetet i Oxford på en delt 9.-plass.
