Av Av Susanna Lybæk, biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen
Publisert 16. februar 2015 kl. 13:14
Holdninger som for 20 år siden ble avleggs med tanke på pattedyr, ser vi fremdeles når forskere omtaler fisk, skriver Susanna Lybæk.
Fisk er Norges største husdyrgruppe, med en produksjon på over 818 millioner laks årlig. Oppdrettsfisk holdes med unaturlig høy tetthet, og ofte i langt fra ideelle miljøforhold. Dette skaper god grobunn for parasitter og sykdommer – som igjen skaper en stor etterspørsel etter parasittmidler, vaksiner og medisiner.
Det er med andre ord ikke overraskende at fisk er Norges største gruppe forsøksdyr, slik en artikkel i Forskerforum 1/15 forteller. Langt de fleste forsøksdyrene i Norge brukes for å teste vaksiner til lakseoppdrettet.
De siste årene har antallet forsøksdyr økt drastisk. Det totale antallet dyr som brukes i dyreforsøk, har blitt mer enn tredoblet fra 2011, til hele 5,5 millioner i 2013. Det tilsvarer ti forsøksdyr i minuttet, og 99 prosent av forsøksdyrene som brukes er fisk. Også antallet smertevoldende forsøk har økt. I 2013 ble det brukt 182 000 dyr (180 000 fisk) i smertevoldende forsøk, en dobling fra 2011.
Det er nå bred enighet om at fisk føler smerte. Dette har også vært lagt til grunn i norsk dyrevernlov siden 1974. Likevel var det først i 2007, etter lang tids informasjonsarbeid fra Dyrevernalliansen, at forsøk som medfører alvorlige symptomer eller dødelighet hos fisk, ble klassifisert som smertevoldende.
Til tross for at forsøksdyrs status i samfunnet øker, lider vår største gruppe forsøksdyr av et etterslep. Holdninger som for 20 år siden ble avleggs med tanke på pattedyr, ser vi fremdeles når forskere omtaler fisk. Tradisjonelt sett har fisk blitt sett på som evolusjonært «laverestående» arter. Dermed har det blitt ansett som mer etisk å forbruke fisk enn pattedyr i dyreforsøk. Dette ser vi også hos forskere i dag.
I artikkelen «Fisk er testobjekt nummer én» i Forskerforum 1/15 forteller en forskningssjef om fisk som brukes i smitteforsøk: «Fiskene lider ikke. De sjekkes to ganger om dagen, og hele tiden plukkes svimerne ut.»
«Svimere» er et samlebegrep for fisk som sirkler ved vannoverflaten, en adferd en ser når fisken er alvorlig syk og døden nær. Tilsvarende symptomer på pattedyr i som endepunkt for et forsøk ville neppe blitt avfeid som forsøksdyretisk uproblematisk. I fremtiden vil også dagens holdninger til fisk sees med andre øyne.
Dyrevernalliansen arbeider for økt fokus på utvikling av alternativer til dyreforsøk. Forsøksdyrene er blant de aller mest utsatte dyrene, fordi formålet ofte innebærer å bevisst påføre dem smerte og lidelse. For eksempel smittes de med alvorlige sykdommer i forsøk på å utvikle nye behandlinger.
Norge kunne vært et foregangsland for alternativer til dyreforsøk. Viljen til å følge opp politikernes ønske om færre forsøksdyr har imidlertid manglet. I St.meld. nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd understrekes behovet for å redusere antallet forsøksdyr generelt og dyr i belastende forsøk spesielt. EUs nye forsøksdyrdirektiv tar utgangspunkt i en nullvisjon for dyreforsøk. Målet er altså at dyreforsøk skal bli avleggs.
Både myndigheter, politikere, forskningsinstanser og forskere selv har et ansvar for å følge opp 3R-ambisjonene ved å:
Dyrevernalliansen har arbeidet i mange år for at norske myndigheter skal sette inn effektive tiltak for å redusere bruken av dyreforsøk i forskningen. Så langt har ikke myndighetene prioritert forsøksdyrene.
Mens de andre nordiske landene allerede har bevilget øremerkede midler til nasjonale sentre for alternativer til dyreforsøk, ligger Norge etter. I Storbritannia har millioner av euro blitt brukt til å finansiere slik forskning på alternativer. Norge har kun bevilget et halvt årsverk til 3R-fagsenteret Norecopas arbeid med å erstatte, redusere og forbedre dyreforsøk.
At fisk vekker mindre medfølelse enn pattedyr, kan ikke bli en hvilepute, og det må jobbes for å utvikle nye alternative testmetoder. I tillegg er det potensial for å ta eksisterende alternativer i bruk i større grad. Kun på denne måten vil norske forskningsmiljøer vise et fremtidsrettet og moderne perspektiv på god forskningsetikk.
