Publisert 5. februar 2015 kl. 08:17
Forskerforbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp (t.v.) og leder Petter Aaslestad traff Kuf-komiteen for å feire den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Foto: Aksel Kjær Vidnes
Latteren satt løst i stortingskorridorene for enkelte denne uken. Etter mange års venting ble langtidsplanen for forskning og høyere utdanning endelig vedtatt tirsdag 3. februar. Dagen etter inviterte Forskerforbundet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til kakefeiring. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, samt støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti stilte mannsterke opp. Øvrige medlemmer av komiteen, deriblant Arbeiderpartiets Trond Giske og Marianne Aasen, og SVs Torgeir Knag Fylkesnes, glimret med sitt fravær. De så ingen grunn til å feire.
– Langtidsplanen er ikke det den sier den skal være. Den er veldig uforpliktende på de fleste områdene den går inn på. Det er ingen opptrappingsplan på forsker- og rekrutteringsstillinger, ingen konkrete tiltak på høyere utdanning, bygg, utstyr og infrastruktur, bortsett fra to bygg – ett i Trondheim og ett i Oslo. Den er også blank på formidling og hvilken rolle det skal ha, sier Torgeir Knag Fylkesnes.
Stortinget instruerer regjeringen
På kakefesten var stemningen langt lystigere. Den varslede langtidsplanen ble opprinnelig oversendt Stortinget uten å antyde hvilke investeringsbehov sektoren står overfor med tanke på bygg og infrastruktur. Etter påtrykk fra blant andre Forskerforbundet gikk flertallet av Kuf-komiteen inn for en slik investeringsplan, men ikke før i 2018. Da skal langtidsplanen skal oppdateres. Opposisjonen bestående av Arbeiderpartiet, SV og Sp ønsket å få på plass en slik investeringsplan langt raskere.
[wip4: photo=729289 width=512 align=middle]
– Jeg merket meg at det var flertallet av Kuf-komiteen som var til stede, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.
– Jeg tenker ikke så mye på det. Hvis andre helst hadde sett at det var et annet vedtak som gikk igjennom, skjønner jeg at de ikke er klare for kakefest, men det er klart at vi uansett skal fortsette et nært og godt samarbeid med alle partiene fremover.
Aaslestad mener det uansett var verdt en feiring at planen ble vedtatt.
– Dette er første gang man vedtar en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det betyr at hele sektoren nå har et dokument som vi kan arbeide videre ut fra, og som vi kan ha som en felles referanseramme for det politiske systemet og sektoren. I arbeidet med planen har vi ønsket oss flere konkrete ting tydeliggjort. Så langt kom ikke Stortinget nå, men vi er veldig fornøyd med at Stortinget har landet dette og gitt regjeringen beskjed om å komme tilbake med mer konkrete utfyllinger på bygg og investeringer i 2018.
Sender ballen tilbake til regjeringen
Høyres representant Kristin Vinje ser på vedtaket som viktig for sektoren.
– Dette er en viktig milepæl som skaper forutsigbarhet for forskning og høyere utdanning.
– Hvorfor vedtok Stortinget, deriblant Høyre, en instruks til regjeringen om å inkludere en investeringsplan fra 2018?
– Det var mange som pekte på at det var en utfordring at langtidsplanen manglet det. Vi har også blitt enige med de andre partiene på Stortinget om at det var et tillegg vi kunne vedta. Det innebærer at vi sender ballen tilbake, og at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med hvordan man kan planlegge investeringer på en bedre måte enn det det har vært gjort tidligere i denne sektoren.
– Hvorfor er det viktig?
– Det er viktig fordi en stor del av denne sektoren handler om å ta vare på og bygge nye bygg. Det betyr at det tar en del av midlene som går til sektoren. Det er viktig å se det i sammenheng med andre investeringer.
– Stortinget vedtok en pauseknapp
Debatten rundt langtidsplanen ble uvanlig frisk i Stortinget tirsdag. Trond Giske gikk hardt ut både mot høyresiden og statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Han prøvde gjentatte ganger å få statsråden til å svare på hvorfor investeringsplanen ikke ble inkludert før i 2018, uten videre hell. Torgeir Knag Fylkesnes er også misfornøyd med at investeringsplanen lar vente på seg.
– 2018 er etter denne stortingsperioden, og sannsynligvis etter at Isaksen har gått av. De har trykket på pauseknappen for hele universitets- og høyskolesektoren. Når regjeringen kommer med en så syltynn plan med så store mangler, er min konklusjon at de ikke ønsker å forplikte seg så mye. Taperne er UH-sektoren og Norge for øvrig.
Venstres Iselin Nybø tar kritikken og debatten med ro. Hun mener det ikke er så viktig at investeringsplanen lar vente på seg.
– Vi hadde en veldig god debatt i går, som viser at vi er mange som er veldig offensive på vegne av sektoren. Jeg tror det viktige nå var at vi fikk langtidsplanen på plass, og at vi fikk på plass at vi skal få en plan for bygg og vedlikehold. Man kan alltids diskutere om den burde komme nå eller om noen år. Det er mindre viktig. Det viktige er at vi har fått et vedtak på at den kommer. Og så får vi bruke den tiden på å komme med innspill.
– Stortinget åpner Kunnskapsdepartementets skuffer
Hun får støtte fra Fremskrittspartiets representant i Kuf-komiteen Sivert Bjørnstad.
– Langtidsplanen betyr at man får en helt ny kontinuitet i forskningspolitikken, både ved at det er et tiårsperspektiv og ved at den blir rullert hvert fjerde år, så vi kan holde oss oppdatert på hva som er nytt, hva som kommer i fremtiden, sier Bjørnstad som mener Stortingets instruksjon overfor regjeringen er av stor betydning.
– Det er en styrke at investeringsbehovene vises i det offentlige rom og ikke bare ligger i skuffene til Kunnskapsdepartementet, hvor de har ligget godt gjemt i mange tiår, også skjult for oss stortingspolitikere. Vi får en større forutsigbarhet på hvilke bygg som står på vent og når det er sannsynlig at det blir satt i gang, og så får sektoren en helt annen forutsigbarhet på byggsiden, og ikke bare andre forskningstiltak.
– Hvorfor kunne dere ikke instruert regjeringen om å levere fra seg denne listen raskere?
– Å legge inn en plan bare for å legge inn en plan tror jeg kunne gjort større skade enn det ville være til nytte, spesielt når vi vet hvor mange dragkamper det er i sektoren. Nå får vi noen år på å utarbeide og kvalitetssikre listen. Og så vet vi at det kommer bygg før den tid også.
Torgeir Knag Fylkesnes syns ikke det er en god nok unnskyldning, og langt ifra grunn god nok til å by på kake.
– 2018 er tre år frem i tid. Vi ønsket denne investeringsplanen fra i går – at langtidsplanen fra dag én skulle inneholde dette. 2018 er såpass langt frem i tid, at Isaksen bare kan glemme den og jobbe med andre ting. Så i den grad man feirer, feirer man pauseknappen.
