Av Kjetil Vikene
Publisert 7. november 2014 kl. 14:46
Karen B. Helle er en fag- og kulturhistorisk interessert professor emeritus i generell fysiologi ved Universitetet i Bergen. Med boken om urmakersønnen D.C. Danielssen (1815–1894) trekker hun den bergenske legen frem fra et betydelig kildearbeid og inn i hans tid, som tittelen sier. Han blir også trukket inn i vår tid: Jeg leser om den første store internasjonale medisinske forskerprisen til en nordmann, stortingsmannens jevnlige appell for å få bevilget mer penger til forskning og lønn, den stadige kampen for finansiering av det som i dag er UiBs Naturhistoriske Museum på «Rakkerhaugen», viktige pengegaver fra en velhavende elite med bergensk opphav, gitt både til forskning og kulturelle initiativer. Jeg leser navnene Moser, Jensen og Mohn og tenker at historie er gjentagelse.
Danielssen er mest kjent for sitt arbeid med spedalskhet, og verket han skrev sammen med Boeck i 1845, Om Spedalskhed, ble standardverket for sykdommen i det 19. århundre. Denne publikasjonen var også en milepæl i overgangen fra overtro til vitenskap i medisinen som knapt kan undervurderes, ifølge Helle. Men selv om historien om legen Danielssen er viktig og spennende, utgjør den likevel bare en del av denne korte boken. Viktigst for Helle er det nemlig å fremheve kombinasjonen av Danielssens mange ulike fremtredende samfunnsroller. Dette gjør hun ved å skrive flere fortellinger.
Forfatteren er professor i fysiologi, og boken bærer preg av – la meg kalle det – en taksonomisk inndeling av organismens funksjoner: Danielssens liv blir delt opp i ulike livsløp, og kapitlene i boken heter for eksempel Vitenskapsmannen, Politikeren, Organisatoren, Kulturentreprenøren og Kunnskapsformidleren. Kapitlene fremstiller de ulike sider ved Danielssens liv kronologisk og hver for seg, slik at hvert kapittel altså ofte forteller om de samme tidsepokene, men med forskjellig fokus. Det medfører at fremstillingen av Danielssens liv er komplett, men ikke helhetlig: Leseren må selv sette sammen de ulike fasettene i fremstillingen til et samlet liv. Noen ganger er det forvirrende og medførte at jeg måtte bla ganske mye i boken. En kort kronologisk oversikt og en publikasjonsliste bakerst i boken er til hjelp, og det Helle taper på helhet, vinner hun i klarhet: Fremstillingen kunne fort blitt kaotisk, nettopp fordi det er så mange navn og hendelser involvert. Gjennom inndelingen er det enklere for leseren å følge de bestemte personene og hendelsene som utgjør hvert av Danielssens mange liv.
Boken er også en «Hvem er hvem» om de ulike nasjonale samfunnssjiktene på 1800-tallet, og er spesielt opplysende for en bergenser som meg selv: Den kan ofte leses som en konsis og kortfattet historie om Bergen på 1800-tallet, og de lange navnelistene er et veritabelt gatekart for Bergen sentrums moderne tilblivelse. Kanskje føler jeg likevel at boken først og fremst er en lesverdig og godt gjennomarbeidet punktskisse til et større verk om Danielssen, et verk som kunne brukt mer plass på å se Danielssens tid i forhold til hendelser som i denne boken blir nevnt omtrent som i forbifarten: utgivelsen av Artenes opprinnelse, overgangen fra spesidaler til kroner. Jeg merker at jeg vil ha mer. Det er ikke nødvendigvis en dårlig attest.
