Absurd deling av publikasjonspoeng
LUKK

DEBATT

Absurd deling av publikasjonspoeng

Av Debatt

Publisert 11. februar 2015 kl. 09:09

Til tross for at han er eneforfatter til artikkelen, ender høgskolen opp med bare 0,233 publiseringspoeng, viser Kai A. Olsens regnestykke.

absurd-deling-av-publikasjonspoeng


Kai A. Olsen har funnet ut at han bør unngå å nevne at han har stillinger ved Universitetet i Bergen og University of Pittsburgh.

Av Kai A. Olsen, professor ved Høgskolen i Molde, professor II ved UiB, adjunct professor ved University of Pittsburgh

 

Insentiv er viktig. Det styrer vår atferd. I så måte har insentivene for publisering virket, ettersom vi har fått flere publiseringer. Nå er tiden inne for å «tune» disse inn slik at institusjonene får størst mulig effekt. Her kommer derfor noen tips til alle de økonomene som jobber ved våre høgskoler og universiteter.

La meg starte med et eksempel. I 2014 sendte jeg et bidrag til Fjordkonferansen, en konferanse der de fleste deltagerne kommer fra høgskolene i Møre og Romsdal. Utvalgte bidrag blir publisert i en antologi. Denne gir 0,7 publikasjonspoeng, ikke all verden, men kjekt å ta med for min institusjon – Høgskolen i Molde.

Moralen her må være at en i størst mulig grad publiserer alene.

Men stopp en halv! I virkeligheten gir denne publikasjonen bare 0,233 poeng, selv om undertegnede er eneforfatter og har full stilling ved høgskolen. Det som har skjedd, er at ivrige bibliotekarer har skannet biografien som er oppgitt bakerst i antologien. Der står det at undertegnede også har en II-stilling ved UiB, og en (honorær) adjunct professor stilling ved University of Pittsburgh. Dette får byråkratiet til å bli tre institusjoner, og siden de ikke helt klarer dette med vekting, dividerer de med dette tallet. 0,7 blir da 0,233. Høgskolen i Molde, som betaler min arbeidstid og reiseutgiftene, får da svært dårlig uttelling.

Det er to løsninger på dette. Den ene er akademisk ukorrekt, men ved å unngå å nevne kontakten til UiB og Pittsburgh i biografien, vil høgskolen få tre ganger så mange poeng for denne publikasjonen. Den andre løsningen er enklest. Høgskolen bør øyeblikkelig be alle ansatte om å kutte forbindelsen til andre institusjoner. Det vil føre til høyere målbar kvalitet – altså flere publikasjonspoeng. I tillegg får en økonomisk belønning fra departementet for dette geniale trekket.

En ny artikkel, innsendt til et anerkjent tidsskrift, vil kunne gi 3 poeng. Men her er det tre forfattere i tillegg til undertegnede. Visstnok er tre av dem fra utlandet, men høgskolen vil likevel bare få en fjerdedel av disse poengene (som da kanskje blir delt på tre om jeg nevner UiB og Pittsburgh). Moralen her må være at en i størst mulig grad publiserer alene. Det er ikke nok å kutte de formelle kontaktene. Kutt også ut å samarbeide med andre forskere om publikasjoner (i hvert fall for de artikler som du selv initierer).

Det er ikke småtteri vi snakker om her. Med full tilpasning til insentivsystemet vil Høgskolen i Molde få 3,7 poeng for disse to publikasjonene, opp fra 0,483, altså en dramatisk forbedring i (målbar) kvalitet. Om ikke dette er nok, blir belønningen i rene penger syv ganger større! Slike gevinster kan vi vel ikke si nei til?