Beholder uavhengighet
LUKK

Beholder uavhengighet

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 8. februar 2016 kl. 08:01

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har fått en særskilt uavhengig stilling etter fusjonen med Folkehelseinstituttet.

beholder-uavhengighet


– For oss er det viktig at ingen skal kunne tolke det som at FHI står bak våre risikovurderinger, sier Danica Grahek-Ogden. Foto: FHI

beholder-uavhengighet


– Dette måtte ikke svekke oppfatningen av FHIs faglige uavhengighet for øvrig, sier Camilla Stoltenberg. Foto: FHI

Fakta
<

Fusjonene i Folkehelseinstituttet (FHI) førte i fjor til debatt om de ansattes akademiske frihet og faglige selvstendighet. Særlig var forskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) bekymret for muligheten til å drive kritisk forskning ved et institutt som samtidig skal gi omforente offisielle råd til befolkningen.

I tillegg til Sirus, er nå Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) innlemmet i FHI. Også for VKM har det vært viktig å få understreket faglig uavhengighet. Dette gjorde at fusjonen på et tidspunkt var særlig utfordrende.

– Folkehelseinstituttet tok nok litt lett på akkurat vår innlemmelse i organisasjonen. Dette kan muligens skyldes at VKM har vært en del av FHI før, og man trodde kanskje ting var uforandret, sier tillitsvalgt i Forskerforbundet ved VKM Danica Grahek-Ogden.

Ingen her har munnkurv, her kan vi si akkurat hva vi vil.

– Men vi var en faglig selvstendig enhet i FHI den gang, og deretter var vi en selvstendig etat. Både vi og Helse- og omsorgsdepartementet ønsket at vi fortsatt skulle være like faglig uavhengige som tidligere. Det skapte utfordringer, sier hun til Forskerforum.no.

Like uavhengige

Vitenskapskomiteen for mattrygghet utarbeider uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet, men kan også gjøre risikovurderinger på eget initiativ. Komiteen vurderer blant annet virkningen av plantevernmidler i matjord, utreder hvordan antibiotikaresistente bakterier spres og hvilke følger import av nye arter kan få for biologisk mangfold.

LES OGSÅ: Forskere ved Folkehelseinstituttet er ikke kneblet

– For oss er det viktig at ingen skal kunne tolke det som at FHI står bak våre risikovurderinger. Vi skal være like uavhengige av FHI som av andre institusjoner og folk skal vite at det er VKM som har gjort en selvstendig vurdering. Til slutt fikk vi gjenklang for dette og er fornøyde med at vi beholder vår uavhengighet, sier Grahek-Ogden.

– Ingen motstand hos FHI

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg forklarer at de trengte tid på å avklare VKM sin særstilling når det gjaldt faglig selvstendighet.

– Det var ikke motstand mot det, men vi brukte litt tid på å få klarhet i hva departementet mente med at VKM skulle ha en særskilt selvstendighet. FHIs andre forskere er jo også faglig uavhengige. Dette måtte derfor ikke svekke oppfatningen av FHIs faglige uavhengighet for øvrig, sier Stoltenberg.

– Vi er nå fornøyd med departementets presiseringer: FHI er faglig uavhengig og har det i sin instruks. VKM sitt sekretariat rapporterer til vitenskapskomiteen, som hovedsakelig består av eksterne fageksperter, og ikke til FHIs ledelse i faglige spørsmål. Så slik er de faglig uavhengige av instituttet, sier Stoltenberg.

Håper på økt frihet

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er den tredje enheten som nå er innlemmet i Folkehelseinstituttet. Senteret skal fremskaffe og formidle forskningsbasert kunnskap om effekten av metoder, virkemidler og tiltak, samt kvalitet, innen alle deler av helsetjenesten. Oppdragsgiver er gjerne helseforetakene.

– I motsetning til Sirus har vi hatt begrenset akademisk frihet i den forstand at vår forskning blir definert av våre oppdrag. Imidlertid er vi svært opptatt av vår faglige frihet, det vil si at vi ikke kan instrueres i hvilke metoder vi skal bruke og hvilke konklusjoner som trekkes, sier Vigdis Lauvrak, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Kunnskapssenteret. 

Hos Kunnskapssenteret var utgangspunktet derfor et annet enn for VKM, og de ansatte håper nå de kan få mer frihet enn tidligere.

– Personlig tror og håper jeg at en innlemmelse i FHI på sikt vil kunne gi oss noe større akademisk frihet og at vi vil beholde eller styrkes i vår faglige frihet, sier Lauvrak.

Redd for munnkurv

Det var i fjor at Forskerforum.no skrev om hvordan forskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning var redde for å miste sin akademiske frihet ved innlemmelsen i FHI.

– Folkehelseinstituttet gir offisielle råd til befolkningen. Innen en og samme institusjon er det et innbyrdes motsetningsforhold mellom det å gi omforente råd på vegne av et helt institutt og samtidig drive kritisk forskning. Disse to funksjonene bør splittes opp, mente Sirus-forsker Hilde Pape i forkant av fusjonen.

Tidligere var Sirus organisert som et selvstendig forskningsinstitutt direkte under Helse- og omsorgsdepartementet.

– Ingen her har munnkurv, her kan vi si akkurat hva vi vil og det er ingen vi trenger varsle, intet byråkrati eller medievakt. Forskerne gis full tillit og ingen uttaler seg på vegne av instituttet. Det er den viktige forskjellen, sa hun.

Selv om Sirus-forskerne engasjerte seg i spørsmålet før fusjonen, trodde ikke Pape det ville endre på situasjonen.

– Det kan hende at vårt engasjement for forskernes ytringsfrihet kan bidra til å initiere prosesser ved FHI som vil tjene saken. Men problemets kjerne ligger fast. Så lenge FHI har en viktig rådgivningsfunksjon, vil problemet neppe bli borte, mente Pape.