Publisert 30. april 2014 kl. 17:34
– Statens tilbud kom seint, og når det først kom hadde det verken en innretning eller ramme som imøtekom kravene fra utdanningsgruppene, sier Sigrid Lem.
– Staten har verken vist forhandlingsvilje eller visjoner i lønnspolitikken, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder for statlig sektor i Unio og generalsekretær i Forskerforbundet.
De fire hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne brøt onsdag ettermiddag forhandlingene med staten. Kravet har vært at statsansatte skal få det samme som resultatet i industrien, som ble 3,3 prosent, pluss 0,5 prosent for å kompensere etterslepet til industrien i forrige tariffperiode. Totalt har arbeidstakerorganisasjonene bedt om 3,8 prosent lønnsøkning, men har ikke blitt møtt med et tilbud de har villet godta. Dermed blir tariffoppgjøret gjenstand for mekling hos Riksmekleren.
– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville økt lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og oppfattes ikke som noe annet enn en søknad om brudd. Den innvilges, sier Lem.
– Møter ikke utdanningsgruppene
Hun har tidligere fremholdt at kravet om nesten fire prosent for offentlig ansatte er moderat. Det står hun fortsatt for.
– Det er et moderat krav og handler egentlig bare om at de ansatte i staten skal få det samme som industrien fikk, pluss de pengene staten skylder fra oppgjøret i fjor. Statens tilbud kom seint, og når det først kom hadde det verken en innretning eller ramme som imøtekom kravene fra utdanningsgruppene, sier Lem.
Også i kommunesektoren gikk det til brudd. Forhandlingsleder for KS-området i Unio, Ragnhild Lied, sier at KS ga et tilbud som lå langt under frontfaget.
– I tillegg til at potten er for liten, mener vi at størrelsen på lønnstilleggene til de med høyere utdanning er for lave. En heving av lønnsnivået må til for at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsplass for arbeidstakere med høyere utdanning, sier Lied.
– Staten nekter justeringsforhandlinger
Sigrid Lem forteller at staten har slått fast en videreføring av modellen med sentralt tillegg og en pott til lokale forhandlinger, men ikke justeringsforhandlinger som kan heve hele grupper.
At lokal pott er med, er Unio fornøyd med, men kritikken er ikke langt unna:
– Det er derimot visjonsløst at staten i neste åndedrag nekter å ta i bruk de mulighetene som ligger i justeringer. Et godt justeringsoppgjør løfter de gruppene med størst behov og er et godt svar på rekrutteringsutfordringene som regjeringen må løse for å gjennomføre egne løfter innen politi, helse, forskning og utdanning, sier Lem.
Det er ventet at meklingsfristen blir satt til slutten av mai. En eventuell streik kan komme på tale fra 26. mai.
