Av Ragnhild Fjellro
Publisert 13. oktober 2015 kl. 12:31
Man har forsket på kjønn, næringsliv, ledelse og entreprenørskap siden tidlig i syttiåra, skriver redaktørene i introduksjonen til tolv kapitler med forskningsbasert kunnskap om kjønn i norsk næringsliv. Den gang forklarte man kjønnsubalanse med patriarkatet, og ville løse problemet ved å erstatte menn med kvinner. I dag formidler forskerne (antropologer, historikere, samfunnsvitere, humanister og økonomer) langt mer komplekse forklaringer og svar. Disse vil de formidle til næringsliv, politikere, konsulenter, studenter og forskere, så de kan integreres i debattene. Men hvilke komplekse forklaringer tilbyr denne antologien, og er det sannsynlig at de tas opp i debatten?
De første kapitlene handler om bedriftsforskning, et felt som i stor grad har vært neglisjert i samfunns- og kjønnsforskningen. Her spørres det blant annet hvorfor kapitalismen fremdeles fremstår som et overveiende maskulint område. Svaret søkes ikke ved å se på arbeid (som har vært godt dekket av forskningen). Her ser man på forholdet mellom kjønn, eiendom og kapital, og argumenterer blant annet for hvordan den historiske mannsdominansen skaper symbolske og kulturelle myter om kjønn. I det neste kapittelet går man mer konkret til verks. Her undersøkes hvordan eierskap fordeler seg mellom kjønn i norske bedrifter. De finner at flest menn fremdeles er bedriftseiere.
Hvilken type bedrift man eier, er dessuten kjønnsdelt. Kvinnene er eiere av typisk «feminine» bransjer som frisør og barnehager, mens menn oftere er eiere i tradisjonelt «maskuline» bransjer, for eksempel bil og IKT. Funnene drøftes opp mot mulige forklaringer og tiltak. Videre får vi mer kunnskap om kvinners identitet som gründere. 37 kvinnelige gründere er fulgt over to år. Med empiri fra feltarbeidet rekonstrueres tre beskrivelser av kvinner som blir entreprenører. Beskrivelsene tydeliggjør hvordan opplevelsen av egen, kjønnet identitet legger føringer for entreprenørskapet. I det neste bidraget har forskerne intervjuet innvandrerkvinner for å finne ut hvordan det å være minoritetskvinne henger sammen med rollen som entreprenør. Så følger kapitler om kvotering og styrerommene. Her avdekkes det blant annet at menn har noe større makt enn kvinner i bedriftsstyrene, men at det ikke gjør seg like gjeldende i landbruksnæringer. Men hvordan møtes kravet til norsk kjønnsbalanse i utlandet? Det dokumenteres at loven som først ble møtt med skepsis, nå i økende grad implementeres. De siste kapitlene beveger seg inn i humanistiske perspektiver, i kultur, media og politikk, blant annet med analyser av blåfeministenes individorientering og behandlingen av kvoteringen som virkemiddel i politiske dokumenter.
Som debattinnlegg vil nok antologien ha noen utfordringer hvis den ønsker gjennomslag utenfor akademia, siden språk og form er relativt tungt. På den annen side treffer artikkelforfatterne svært godt på tematikk og perspektiver, ikke minst i bredden av dem. Den demonstrerer kompleksiteten i forklaringer på kjønnsubalansen til fulle. Forskningen bærer også preg av høy kvalitet. Interesserte politikere, akademikere, bedriftsledere og studenter vil utvilsomt finne grundig kunnskap her.
NB: I papirutgaven av Forskerforum 8/2015 kom vi i skade for å trykke foto av feil bok til denne anmeldelsen. Vi beklager eventuell forvirring.
