Publisert 16. oktober 2015 kl. 09:43
– Dette vil forskerne spare mye tid på, sier Elisabeth Nørgaard i SSB.
– Tidligere var ikke mikrodataforskning av et så stort omfang og de fleste forespørslene var relativt enkle. De siste årene har etterspørselen økt mye og mange forespørsler er mye mer komplisert enn tidligere. Dette førte til køer og ventetid hos oss, forteller Elisabeth Nørgaard, fagdirektør for Avdeling for personstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nå håper SSB at køene skal kortes ned og at forskere som bruker registerdata fra SSB skal oppleve en langt enklere saksbehandling enn tidligere. Der forskerne tidligere måtte søke hver enkelt eier av dataregistre om tillatelse til å bruke data fra SSB, kan de fra 1. oktober 2015 søke SSB direkte. Departementene og Datatilsynet har godkjent at SSB selv kan gi disse tillatelsene.
Lang ventetid
– Det var vi som lånte ut disse dataene tidligere også, men forskerne trengte tillatelse fra for eksempel Skatteetaten og Nav for å kunne låne dem. Det hadde med det juridiske regelverket om utlån av data å gjøre. Vi har hatt en ny gjennomgang og har tatt et initiativ til å endre praksis for å kunne gjøre dette enklere. Nå holder det at de søker hos oss for å få låne dataene som vi har i hus og dette vil forskerne kunne spare mye tid på.
Komplikasjonen for forskerne har gjerne oppstått når man skal sammenstille data fra flere ulike eiere
– Hvis man bruker ulike registre i et forskningsprosjekt, har forskerne måttet søke hver enkel registereier. Og dette har for noen prosjekter ført til lang ventetid før forskeren har fått tilgang på data og kan starte å jobbe med dem.
Registerdata er en god datakilde til mye forskning. Mange offentlige registre går langt tilbake i tid, har svært detaljert informasjon, og kan kobles til andre registre så man kan studere sammenhenger mellom ulike registrerte opplysninger om befolkningen.
Rik kilde til informasjon
– Norge er i en særstilling som har så mye administrative data som kan brukes til forskning. Det er også blitt mer forskning på mikrodata enn før, sier Nørgaard.
– Her får du satt sammen mye informasjon helt ned på individnivå, med ulike kjennetegn, som for eksempel bruk av ulike tjenester, og kombinasjon og varighet av tjenester, som er viktig for å forstå samfunnet. Man kan evaluere politiske tiltak, se hvordan det går med folk. Du kan ikke måle alt med registervariable, men det er en rik kilde til informasjon.
– Har forskernes økte interesse for mikrodata bidratt til at dere forenkler, eller har forenklinger hos SSB bidratt til økt interesse for dataene?
– I første rekke tror jeg at forskerne har blitt klar over at registrene finnes og kan brukes, og at det har drevet frem et behov for å effektivisere tjenesten hos oss. Det er en del av SSBs oppgave å tilrettelegge så dataene kan brukes til forskning. Jeg håper dette fører til at det blir enda mer bruk av registerdata i forskning i Norge.
