Ti år med kvalitetsreform, og mer skal det bli. Arbeidet med kvalitet er en levende prosess og vil videreutvikles, heter det fra Kunnskapsdepartementet (Forskerforum 5/13). Det er bare å akseptere det. Reformer er evighetsprosjekt.

Så enkelt – og så vanskelig

Forskerforum lurer derfor på: Hva vil vi med reformer? To eksperter svarer:

– Ideen om reform er i utgangspunktet tilsynelatende ganske enkel – en reform kan sees som bevisste og aktive forsøk for å endre trekk ved en sektor eller organisasjon. Man har noen mål man vil oppnå, og reformer skal skape minst mulig avstand mellom mål og faktiske resultater, sier Åse Gornitzka, professor i statsvitenskap ved UiO til Forskerforum. Hun holdt innlegg på presentasjonen av KDs Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013, som hadde kvalitetsreformen som tema. Rapporten er en slags for-evaluering før den egentlige tiårsevalueringen kommer.

Effektivitet og kvalitet

– Reform er først og fremst et uttrykk for at man mener noe ikke fungerer som det bør. Da skal det reformeres for å øke effektiviteten eller kvaliteten, sier Ove Kaj Pedersen, professor i komparativ politisk økonomi ved Copenhagen Business School. Han har skrevet boken «Konkurrencestaten» om hvordan velferdsstaten utvikler seg til en konkurransestat, hvor universitetenes primære oppgave er å fremme næringslivets konkurranseevne.

Selv om utgangspunktet er enkelt, er reformer sjelden enkle å gjennomføre. Mye av det som skjer i en sektor eller en institusjon, er ikke nødvendigvis en effekt av reformer. Samtidig fører ikke all reform til forventet endring, påpeker Gornitzka.

– Det er vanskelig å ha full innsikt i sammenhengen mellom problemer og løsninger og ha kontroll over reformprosessen. Det ser vi også for kvalitetsreformen, sier hun og understreker at hun ikke er med i evalueringsarbeidet.

Fleksibilitet gir evige reformer

Gjennom reformprosessene har samfunnets forståelse av sektoren endret seg. Høyere utdanning skal nå fungere som en tverrgående problemløser.

– Høyere utdanning har både blitt viktigere, men også mindre spesiell og særbehandlet fordi det er så mange andre politikkfelt hvor høyere utdanning blir lansert for å løse problemer, for eksempel knyttet til sosial- og arbeidsmarkedspolitikk eller innovasjonspolitikk. Dette har blitt tydelig de siste ti–femten årene, sier Gornitzka.

Ove Kaj Pedersen mener EU anser forskning og utdanning som avgjørende for konkurranseevnen. Universitetene dras inn i reformer for å fremme økonomisk vekst og konkurransedyktighet.

– Betingelsene for økonomisk vekst er konstant foranderlige. Man kan aldri forutse hva som skal til, og må hele tiden ha en høy grad av fleksibilitet for å tilpasse seg. Dette betyr at reformer må fortsette i uendelighet, sier han.

Ingen enighet om kvalitet

– Kvalitet i undervisning er blitt betraktet som svært viktig i forbindelse med konkurranseevne. Men ser man på Bologna-prosessen og nasjonale diskusjoner, er det åpenlyst at ingen helt er enig om hva kvalitet er, eller hvordan den kan måles, ei heller hvordan den fremmes, sier han.

I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for sektoren heter det at et forskningsprosjekt om kvalitet skal igangsettes, og at «kvalitet vil aldri gå av moten».

Kvalitetssikring står sentralt i reformen.

– Man har bygget opp måleapparatet, men vet ikke hva man måler, sier Pedersen.

Ny strategi skaper konflikt

Behovet for å måle handler om at de siste tjue årenes reformer har en annen karakter enn i etterkrigstiden, mener Pedersen.

– I etterkrigstiden hadde vi ovenfra og ned-reformer. Nå har vi reformer som initieres ovenfra, men så pålegges de enkelte institusjoner selv å reformere seg. Derfor blir evaluering og måltall stadig mer viktig, sier han.

Den nye reformstrategien gir opphav til konflikt og usikkerhet.

– De tydeligste konfliktene er mellom vitenskapelige ansatte og kravene om å sette måltall på kvaliteten av deres undervisning og forskning. De fleste med universitetsutdanning vil si at det lar seg ikke gjøre fordi fagprofesjonelle normer sier hva kvalitet er. Det læres i utdannelsen og tilstrebes i arbeidet. Hvorfor skal de sjekkes av noen som definerer kvalitet annerledes, spør de seg, sier Pedersen.