For mye støy
LUKK

ANMELDELSE

For mye støy

Av Kjetil Vikene

Publisert 6. mars 2015 kl. 09:05

Lav språklig presisjon i en for kort bok om lyd i billedmediene.

for-mye-st-y

Fakta
<

Lydbilder er skrevet av Gunnar Iversen og Asbjørn Tiller, henholdsvis professor og førsteamanuensis i film- og medievitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU. Del 1 inneholder en kort gjennomgang av lydteknologihistorie relatert til film og tv, forklarende definisjoner av relevante ord og begreper, satt i sammenheng ved hjelp av kjente eksempler. Del 2 følger opp med seks konkrete analyser av tv-serier, filmer, naturprogrammer og lydinstallasjoner/lydkunst. 

Boken setter seg mange mål, og kanskje for mange: Den skal være en introduksjon til lyd i audiovisuelle medier gjennom en generell innføring i lyd, teorier om lyd i mediene og konkrete analyser. Den er også et forsøk på å oppjustere en 20 år gammel bok, skrevet av «den viktigste teoretikeren på dette feltet», Michel Chions Audio-Vision – Sound on Screen, for å gi fart til et helt nytt fagfelt som kalles sound studies. I tillegg retter boken seg mot et allment publikum og har som formål å få leseren til å lytte mer oppmerksomt til lyd i billedmediene. (Bokens tittel lover også en viss poetisk essayisme.) De mange samtidige målsettingene og mulige inngangene gjør at boken ganske lenge forblir ufokusert for meg som leser: Det tar litt tid før bokens oppslagsverk- og lærebok-natur kommer frem.

Her kunne forfatterne spart både seg selv og leserne for språklige krumspring.

Analysene i bokens andre del er gode – men bare gode nok. Gjennomgangene av Oslo, 31. august, Aliens-filmene, Mad Men, Boardwalk Empire, naturprogrammer og lyd-kunstverkene Humans in Motion (Gardermoen) og Flyndra fremstår som summariske og lite dyptpløyende – mer som ansatser og eksempler enn som de facto analyser.

Kanskje er bokens lave sidetall en indikasjon på et visst hastverk, for det er dessverre også ganske mange små ting ved selve teksten som er, vel, irriterende. Det handler ikke så mye om innholdet, men om en mangel på presisjon. Et langt eksempel: Boken Audio-Vision er ikke 20, men 25 år gammel; forfatterne refererer til den engelske oversettelsen fra 1994, ikke til den franske originalen fra 1990. Både Chion og andre siteres også villig vekk på engelsk, men de mange engelske sitatene burde vært oversatt til norsk – for sitt norske publikum, for de gjør at tekstflyten forsvinner og at jeg som leser må drive oversettelsesakrobatikk for å få flyt i den teoretiske sammenhengen. Det må forfatterne også, som selv problematiserer oversettelsesproblemet når de forklare hvorfor de har valgt å oversette aspektet som Chion benevner som «added value», med betegnelsen «merverdi», og ikke med begrepet «tilleggsbetydning», for så å forklare fenomenet «added value» med et engelsk sitat. Er forresten «added value» et aspekt, en benevnelse, en betegnelse, et begrep eller et fenomen? Her kunne forfatterne spart både seg selv og leserne for språklige krumspring ved å skrive alt direkte på norsk og samtidig vært nøyere med det begrepslige presisjonsnivået.

Dessverre gjør denne typen unøyaktigheter at teksten mangler rytme, for å bruke et musikalsk bilde. Det er dumt, for dette er en bok som nok kunne ha gått inn som en standard lærebok (på norsk) for både videregående skoler og lavere universitetsnivåer. Da måtte den imidlertid ha vært dobbelt så tykk og hatt en forlagsredaktør til å stramme den opp.