Publisert 10. mars 2014 kl. 08:24
Misfornøyde kunnskapsarbeidere er ikke oppskriften på et vellykket kunnskapssamfunn, mener Petter Aaslestad.
Undersøkelsen er gjennomført blant Forskerforbundets medlemmer. Forbundet har over 18 000 medlemmer i universitets- og høyskolesektoren, samt institutter, museer og arkiver.
1 av 3 er misfornøyd
Av de 5600 respondentene i statlige virksomheter svarer en tredjedel at de er svært lite (8,6 prosent) eller lite tilfreds (23,5 prosent) med lønna. 41,6 prosent stiller seg nøytrale til lønnsnivået, mens 26,3 prosent er tilfreds eller svært tilfreds med lønna. Kun 3,2 prosent svarer at de er svært tilfredse.
– En regjering som vektlegger verdien av kunnskap bør merke seg signalene i undersøkelsen. Det blir vanskelig å bygge et kunnskapssamfunn med misfornøyde kunnskapsarbeidere, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet i en uttalelse til NTB.
I private virksomheter er tilfredsheten noe større. 25 prosent av de 1600 respondentene i privat sektor svarer at de er svært lite tilfreds eller lite tilfreds med lønna. 36,5 prosent svarer at de er svært tilfreds eller tilfreds. I kommunal sektor er 20 prosent av 263 respondenter svært lite tilfreds eller lite tilfreds, mens 37,7 prosent er tilfreds eller svært tilfreds.
Få gjennomfører lønnssamtale
Forskerforbundets medlemmer har også blitt spurt om de har benyttet seg av muligheten til å ha en lønnssamtale med sin leder. For ansatte i staten er en årlig lønnssamtale en avtalefestet rettighet. I hovedtariffavtalen i staten er det nedfelt at arbeidstakere har rett til å diskutere kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling med sin leder.
Undersøkelsen viser imidlertid at få har gjennomført en slik samtale. 17 prosent sier de har hatt en lønnssamtale. Av de som ikke har gjennomført en lønnssamtale svarer 6,3 prosent at har forsøkt uten å lykkes. 34 prosent sier det ikke har vært aktuelt for dem, mens 42 prosent svarer at de ikke kjente til muligheten.
– Det sier meg at erkjennelsen av at lønnsforhandlinger er noe som pågår hele året, også på individuelt nivå, ikke er så stor som den burde ha vært, sier Petter Aaslestad til NTB.
