Publisert 17. november 2014 kl. 10:37
– Det er et paradoks. Regjeringen bruker mer enn noen gang på forskning over statsbudsjettet, men de fleste institusjonene får redusert handlingsrom, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.
Han kommenterer gjennomgangen av statsbudsjettforslaget for 2015, som er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Gjennomgangen viser at forslaget til neste års statsbudsjett er godt nytt for forskningssektoren:
– Vanskeligere å delta i konkurransen
Men – innvender Forskerforbundet – nær halvparten av økningen fra i år skyldes vekst i kontingenter for å kunne delta i internasjonalt samarbeid, særlig EUs forskningsprogrammer. Det betyr at pengene kan komme norsk forskning til gode, men ikke uten konkurranse.
– Den store veksten i statsbudsjettet skyldes blant annet økningen i EU-kontingenten. Jeg mener det er et paradoks at Norge har som ambisjon å vinne i EU-konkurransene og hente disse pengene tilbake, samtidig som man reduserer grunnbevilgningene til institusjonene. Regjeringen kutter budsjettene med 0,5 prosent i et effektiviseringstiltak og innfører skolepenger til utenlandsstudenter. Det fører til mindre i grunnbevilgning som gjør at det blir vanskeligere for enkelte institusjoner å delta i konkurransen om EU-midlene, sier Aaslestad til Forskerforum.
Han mener det blir krevende for institusjonene fremover når større deler av forskningsbudsjettene må hentes gjennom konkurranse i EU.
– Særlig universitets- og høyskolesektoren vil måtte arbeide veldig langsiktig for å få til en god EU-strategi. Det er viktig at man ikke tenker at det er enkeltforskeren som skal få tak i disse midlene alene, men at hele sektoren må arbeide målrettet. Det kan bli vanskeligere for de institusjonene som merker at de får mindre i basisbevilgning.
– Men institusjonene får jo uansett en realvekst til tross for at enkelte poster blir kuttet?
– Jo, men hvis kuttet på 0,5 prosent blir en årlig øvelse, vil institusjonene merke det. Og å innføre studieavgift, som er en dårlig idé ideologisk, er noe institusjonene også vil merke på basisbevilgningen.
– HumSam marginalisert i EU
Regjeringen har lagt til grunn ambisiøse mål for norske forskningsmiljøers deltakelse og suksess i EUs forskningsprogram. Når kunnskapsministeren stiller så høye krav til institusjonene, vil Aaslestad også stille høye krav til kunnskapsministeren.
– Én ting er å vedta at man skal doble gevinsten, men det er ganske krevende og vil kreve en aktiv oppfølging. Jeg ønsker at kunnskapsministeren skal følge sektoren tett når det gjelder arbeidet med EU-strategien. Dette krever mye, ikke bare av enkeltforskerne, men av institusjonene. Da må det legges til rette for deltakelse. Isaksen har også sagt at han forventer at humaniora og samfunnsvitenskap skal bidra mer. Gjerne det, men da ser jeg gjerne at statsråden arbeider på europeisk nivå for å få til flere innganger for humaniora og samfunnsvitenskap i Horisont 2020, for slik programmet er nå, er det nokså marginalisert.
