Publisert 22. august 2014 kl. 09:26
Rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, kan tenke seg å samle institusjonene i Nord-Norge under ett universitet.
– Kvalitet i utdanningen påvirkes av mye annet enn struktur, men vi mener at evalueringer vi har fått de siste årene, både på forskning og gjennom Nokut peker på små og fragmenterte fagmiljøer som en hovedutfordring, sier Bjørn Haugstad.
– Det er en del utfordringer knyttet til store fusjoner av komplekse offentlige institusjoner, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. Han ønsker seg en løsere modell for samarbeid enn full fusjon.
– Det er minst syv scenarier man kan tenke seg i Nord-Norge. Fra at strukturen ikke endres, til det andre ytterpunktet at vi får ett universitet for hele Nord-Norge, sier rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk.
Mulighetene for hvordan universitets- og høyskolelandskapet skal se ut i Nord-Norge er mange. Og de gjenspeiles nå over hele landet hvor alle universiteter og høyskoler er i gang med å utrede hvilke institusjoner som skal slås sammen. Oppdraget kommer fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I arbeidet med stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren, ønsker han at fagmiljøene skal bli færre og større. I løpet av september skal Kunnskapsdepartementet møte alle institusjonene i regionale møter for å høre institusjonenes egne ønsker.
Ved UiT, som de siste årene har fusjonert med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, kan Anne Husebekk godt se for seg å utvide universitetsimperiet ytterligere: Å samle alle institusjonene i Nord-Norge under ett universitet. Men ikke uten frivillighet fra alle institusjonene.
Ønsker egentlig ikke fusjon
– Teoretisk kunne det vært en interessant tanke, men det skal være en vilje til å gjøre det i alle institusjonene som blir fusjonert, sier Husebekk. – Vi har hele tiden sagt at fusjon bør bygges på frivillighet, og siden vi opplever at Universitetet i Nordland ikke er på den samme scenarietankegangen om ett universitet i Nord-Norge, vil det bli vanskelig å gjennomføre en slik konstellasjon, sier Husebekk.
Hun avviser samtidig at Universitetet i Tromsø egentlig ønsker flere fusjoner.
– Hvis vi ikke hadde fått oppdraget fra statsråden, hadde vi ikke tatt noe selvstendig initiativ til fusjon, sier Husebekk.
– Hypotetisk å være hard i klypa
Med oppdraget fra statsråden er frivillighetslinjen overfor institusjonene også under utvikling. Den rød-grønne regjeringen opplevde at frivillighet ikke var nok for å få institusjonene til å samle seg. Noen har gjort det – som Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Men frivillighetslinjen har også ført til at de ansatte ved institusjonene har kunnet stå imot dersom de ikke støttet en fusjon. Det skjedde ved Høgskolen I Østfold, som gikk ut av fusjonsplanene med Vestfold og Buskerud. Også ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark ble motstanden blant de ansatte for stor til at en fusjon kunne gjennomføres.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, sier til Forskerforum at regjeringen også fremover ønsker at sammenslåingene skal være frivillige. Samtidig gir han uttrykk for at motstand er nytteløst.
– Kunnskapsministeren har sagt at vi vil kunne foreta sammenslåinger på tvers av institusjonenes ønsker, hvis nødvendig. Men vi har presisert at det er siste utvei. Nå syns jeg det er så mange interessante diskusjoner rundt om i hele landet om sterkere samarbeid og strukturendringer, at det å være hard i klypa anser jeg som en litt hypotetisk problemstilling. Foreløpig.
Vurderer foretaksmodell
På Vestlandet råder det nå en halvnervøs spenning for hvordan regjeringen skal ta imot institusjonenes planer. Institusjonene har organisert seg i et universitets- og høyskolenettverk, kalt UH-nett-Vest.
– I UH-nett-Vest er full fusjon ikke vært flagget som primærønsket, forteller rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. – Det er mange institusjoner på Vestlandet, og fusjon er krevende. Jeg har tidligere jobbet i det som endte opp som Oslo universitetssykehus, og vi ser jo at det er en del utfordringer knyttet til store fusjoner av komplekse offentlige institusjoner.
Olsen holder en knapp på en løsere sammenslutning, kanskje gjennom en foretaksmodell, kjent fra helsevesenet.
– Så er det et spørsmål om foretaksløsning er tilstrekkelig for departementet.
Uansett tror han at hver region må finne sine egne løsninger. Det er ikke lenger ett enkelt grep som kan passe alle institusjonene i Norge.
– Jeg tror at det kan være behov for individualisering. Hvis vi ser på Bergen og Trondheim som eksempler, vil vi se at UiB ikke har samme grad av tung teknologi som kan komplimentere en bachelorutdanning ved Høgskolen i Bergen, mens det har NTNU i forhold til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Her vil vi kunne se at ulike modeller passer, sier Olsen.
Fusjonere, men beholde
En idé som både statssekretæren og institusjonene vurderer er den såkalte California-modellen. Den er kjent fra University of California, hvor underinstitusjonene som Berkeley og University of California, Los Angeles (UCLA) er blant de mest kjente. På den måten kan man samle administrasjonen, men beholde lærestedene der de er. Det kan kanskje være løsningen som både ivaretar ønsket om sentralisering og behovet for lokale institusjoner i et spredt befolket Norge.
– California-modellen kunne være en videreføring av UH-nett-Vest. Det er en åpenbar mulighet, sier rektor ved UiB.
Også Anne Husebekk i Tromsø er inne på tanken om å beholde campusene som allerede er etablert.
– Jeg tror ikke det er gitt at det skal bli færre studiesteder og steder det skal foregå forskning. Det er en tanke som kan modnes – at antall studiesteder kan opprettholdes, men at organiseringen av UH-sektoren kan endres, sier Husebekk.
– Ingen skjult fasit
Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier at California-modellen er interessant, men vil foreløpig ikke si noe om regjeringens ønsker. Han lover attpåtil at regjeringen enn så lenge ikke har noen ønsker, utover at fagmiljøene må styrkes og bedres.
– Vi må nå få gjennomføre møtene med institusjonene, og styrene må få svare på oppdraget før vi er rede til å legge kabalen. Overfor institusjonene har jeg lagt stor vekt på at vi ikke sitter med noen skjult fasit. De konklusjonene vi har trukket, har de fått. Dette er en reell gjennomgang, men det premiss at vi bestemt mener det så mange evalueringer har pekt på – det er for mange små og fragmenterte fagmiljøer.
