Av Kristin Straumsheim Grønli
Publisert 3. mars 2015 kl. 09:23
– årt ansvar som universitet er å ivareta den frie forskningen, sier Dag Gjerløw Aasland, viserektor ved UiA. Foto: UiA
Et viktig mål i det multilaterale samarbeidet Norge deltar i, er å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Nå har kunnskapsoverføring havnet i søkelyset for eksportkontroll, med større fokus på plikten universiteter og høyskoler har til å hindre ulovlig kunnskapsoverføring. PST la frem sin trusselvurdering for 2015 i starten av februar, og for andre året på rad setter den betydelig søkelys på forskning og utdanning.
– Som håndfast teknologi
– Kunnskap omfattes av regelverket for eksportkontroll på samme måte som håndfast teknologi. Universiteter, høyskoler og institutter har et selvstendig ansvar for å følge dette regelverket, på lik linje med teknologibedriftene, sier Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder i PST.
Han mener forsknings- og utdanningsinstitusjonene selv må vurdere kunnskapen som studenter og forskere fra sanksjonerte land får tilgang til, opp mot eksisterende regelverk for eksportkontroll. Institusjonene kan altså ikke bare stole på at alle problematiske forskere eller studenter blir fanget opp av visumregimet.
– Vi har forståelse for at dette er komplisert, og har en god dialog med norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er ikke så mange andre måter å gjøre dette på, enn å sette seg inn i regelverk, varelister og annet tilgjengelig materiale, sier Haugstøyl.
– Er i tvil
I mars 2014 sendte Kunnskapsdepartementet (KD) et brev til universiteter og høyskoler som fremhevet plikten til å hindre ulovlig kunnskapsoverføring. Også her overlates det til institusjonene selv å identifisere sensitive studier. Ifølge brevet har institusjonene plikt til å nekte studenter fra Iran og Nord-Korea å ta «bestemte fag». KD ber institusjonene rette årvåkenheten særlig mot fagområdene som omfattes av kategoriene i Utenriksdepartementets liste II for flerbruksvarer.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen tok da initiativ til å lage en liste over sensitive studier. Det har det ikke blitt noe av.
– Kunnskapsdepartementet uttrykte skepsis til slike lister. Nå er vi litt i tvil om hva vi skal gjøre. Mange fagfelt vil kunne gi muligheter for å misbruke kunnskap, og få utdanninger vil gå helt klar, sier Olsen.
PST har tidligere nevnt konkrete fagfelt, men Haugstøyl ønsker ikke å gjøre det nå.
– Vi har erfart at sekkebetegnelser lett kan misforstås. Dessuten er det ikke mulig å komme med en uttømmende liste, sier seksjonslederen.
Vil ha ryddigere debatt
Rektor Olsen understreker at dette ikke bare handler om lov og rett, men også om kunnskapens rolle i samfunnet.
– Kunnskap kommer menneskeheten best til gode om den deles raust. Samtidig er vi klar over at enkelte makter ønsker å misbruke kunnskap, sier han.
Olsen fremhever at det er myndighetene som har ansvaret for å håndheve eksportkontrollregimet, men at universitetet vil følge norske lover og forskrifter, og bidra med det de kan.
– I ytterste konsekvens risikerer forsknings- og utdanningsinstitusjonene foretaksstraff for å dele kunnskap som strider med regelverket for eksportkontroll. PST jobber primært forebyggende, og ønsker å unngå slike situasjoner, sier Haugstøyl.
UiB-rektoren syns det er litt for enkelt å legge ansvaret over på forsknings- og utdanningsinstitusjonene.
– Kjernen i problemet er hvordan vi med fornuft skal vurdere hvilken kunnskap som faller inn under regelverket. Det må vi ta en ryddig debatt på, heller enn å peke på hverandre, sier Olsen.
Kunnskapens egenverdi
En kinesisk og en europeisk forsker ved Universitetet i Agder (UiA) ble utvist fra landet i januar. Viserektor Dag Gjerløw Aasland er opptatt av den akademiske friheten, og mener det er kunnskapsløst å bruke en rent instrumentell forståelse av kunnskap.
– Kunnskap har en verdi i seg selv, fordi den lærer oss om den verdenen vi lever i, både politisk og materielt. Da er det viktig at myndighetene ikke generelt kan bestemme hva vi skal få lov til å formidle, sier han.
Olsen er på sin side enig i at kunnskap kan sees som immateriell teknologi, men syns sammenligningen med teknologibedrifter blir feil.
– Når en våpenfabrikk skal eksportere, søker de eksportlisens. Da er det noen andre enn selskapet selv som foretar vurderingen. Jeg regner med at PST ikke mener at vi skal søke om eksporttillatelse for utdanning av utenlandske kandidater, sier rektoren.
