Av Ole Petter Ottersen
Publisert 1. desember 2014 kl. 13:18
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.
I en urolig verden som higer etter tillit og forståelse mellom land og kulturer er det ingen fornuft i å innføre barrierer som hindrer bevegelse av studenter og kunnskap over landegrensene. Der er derfor vi er glad for at skolepenger ikke blir innført (i hvert fall ikke i denne omgang) og for at NHOs forslag om «siling» av studentene fra utlandet synes å falle på stengrunn.
Les også: NHO slutter ikke å overraske og Ottersen overrasker ikke.
Som påpekt i tidligere, er det de overordnede, prinsipielle argumentene som er viktigst i debatten om hvordan vi behandler studenter fra utlandet. Det blir snevert å diskutere denne problemstillingen ut fra et økonomisk perspektiv alene. Likevel: Det er legitimt å diskutere kostnadene som påløper ved å ha grensene åpne for studiesøkende fra andre land.
Det er ikke lett å utarbeide et totalregnskap for internasjonalisering. Selvsagt koster det vårt land en god del å utdanne utenlandske studenter etter gratisprinsippet. Men vi får også mye igjen. Spørsmålet er om gevinsten overstiger utgiftene. For noen få dager siden kom det en rapport fra Frankrike som tyder på at svaret er ja.
I rapporten konkluderes det med at de titusenvis av internasjonale studenter som kommer til Frankrike hvert år «are giving the country’s economy a healthy boost». Studentene koster 3 milliarder Euro, men «inntektene» er 4,6 milliarder Euro. Nettogevinst 1, 6 milliarder. Slike beregninger er kompliserte. Men det er i hvert fall ingen ting som tyder på at bunnlinjen er rød.
Rapporten fra Frankrike påpeker at studenter fra utlandet legger igjen 11000 Euro per år i gjennomsnitt for dekning av mat og bolig, og at de også bringer penger i kassen ved å stimulere turismen. Familie og venner kommer på besøk, og 85% av studentene kommer tilbake som turist. Dessuten drar staten fordel av at mange av de studentene som arbeider, betaler for pensjon og sosiale kostnader uten å kreve noe tilbake.
Vi ønsker altså ikke at internasjonale studenter skal utsettes for verken studieavgifter eller siling. Så får vi heller bli kritisert av NHO og andre for at vi ikke tenker nytt. Nå er ikke alltid nye tanker riktige tanker. Og så mener jeg i all beskjedenhet at UiO tenker mye nytt om internasjonalisering, men da med mål om å trekke enda flere studenter til Norge og å sende enda flere ut. Vi gjør dette, fordi vi mener at studentene, institusjonene, vårt eget land og det internasjonale samfunnet vil tjene på det. Og da er ikke den økonomiske fortjenesten den viktigste.
Dette innlegget ble først publisert på Ole Petter Ottersen blogg: Rektors blogg.
