Publisert 19. september 2014 kl. 10:41
– Det er stor interesse for årets lokale forhandlinger, forteller Kristin Hinna.
– Jeg tror mange i samfunnet ville undre seg over at begynnerlønn for professorer er 600 000 kroner, sier Kristian Mollestad.
– Vi skal prøve å få et så rettferdig og godt resultat som mulig, sier Victoria Jakhelln.
– Medlemmene har høye forventninger med så stor pott – men også fordi det er to år siden sist vi hadde lokale lønnsforhandlinger, sier Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.
Store deler av årets lønnsoppgjør fordeles gjennom lokale forhandlinger. Av den totale rammen på 3,3 prosent, skal hele 1,75 prosentpoeng forhandles om lokalt.
– Professorene lønnes lavt
Bare ved UiO skal rundt 55 millioner kroner fordeles i løpet av september og oktober. For Mollestad, som representerer 2000 av universitetets rundt 6000 ansatte, blir det særlig viktig å få opp de som ligger lavt innenfor sin gruppe.
– For Forskerforbundet ved UiO er det viktig både å se til medlemmer som på flere måter har bidratt i henhold til den lokale lønnspolitikken og de som ligger i de laveste lønnstrinnene innen sin kode. Ved UiO er det dessverre flere steder som lønner særlig professorer svært lavt. Ved Det humanistiske fakultet er for eksempel gjennomsnittslønnen for professorer lønnstrinn 74,7 (rundt 670 000 kr. Red.anm.). Med tanke på at laveste lønnstrinn er 69 og høyeste er 101 er det ikke mye å skryte av, sier Mollestad.
Gjennomsnittslønnen for professorer ved UiO ligger på lønnstrinn 78,4, rundt 740 000 kroner etter den nye lønnstabellen for 2014.
– Jeg tror mange i samfunnet ville undre seg over at begynnerlønn for professorer er 600 000 kroner, og at gjennomsnittslønnen på HF ligger på ca. 670 000 kroner. Vi snakker om de høyest utdannete i samfunnet, sier Mollestad.
Glemte å søke på grunn av flytting
Flere institusjoner melder om særlig høy interesse for forhandlingene i år. Ved Høgskolen i Bergen har Forskerforbundet mottatt mange søknader, men mange har også glemt å søke fordi de har vært opptatt med flytting etter at høyskolen har fått nye lokaler.
– Det er stor interesse for årets lokale forhandlinger. Det ser vi på antall søknader, men også spørsmål om å sende inn søknad etter fristen fordi de har hatt det for travelt knyttet til innflytting i nye lokaler og studiestart i nye omgivelser, forteller hovedtillitsvalgt Kristin Ran Choi Hinna.
Flyttingen av høyskolen fra fem campus til to campus har også ført til større bevissthet rundt lønnsforskjeller på høyskolen. Det kan få konsekvenser for de lokale forhandlingene.
– I en slik situasjon blir man enda mer oppmerksom på lønnsforskjeller. Det kan være med å styre fordi vi etterstreber likelønn uavhengig av avdeling man er tilsatt ved. Tidligere har avdeling for ingeniør- og økonomifag hatt en utfordring med tilsetning av godt kvalifiserte lærer. Nå opplever vi at dette også er tilfelle for de to andre faglige avdelingene, helse og lærerutdanning, sier Hinna.
Ønsker rettferdig oppgjør
Ved Norges musikkhøgskole forventer hovedtillitsvalgt Victoria Jakhelln en intens forhandlingsrunde, nettopp på grunn av oppskrudde forventninger.
– I år er det en ganske stor pott, noe som betyr at mange vil søke lønnsopprykk. Det kan også gjøre selve forhandlingssituasjonen mer intens fordi det vil være store forventninger til å oppnå resultater. Samtidig gir det en større mulighet til å prøve å rette opp lønnsmessige forskjeller innenfor samme stillingskategori, sier Jakhelln som understreker at forbundet vil etterstrebe et rettferdig oppgjør.
– Vi skal prøve å få et så rettferdig og godt resultat som mulig ut fra våre medlemmers ansiennitet og innsats, sier hun.
Flere muligheter til opprykk
De lokale forhandlingene på arbeidsplassene skal være sluttført innen 31. oktober, og får virkning fra 1. august. De fleste steder er fristen for å søke om lokalt lønnsopprykk utgått, men det er også andre måter å få høyere lønn på. Kristian Mollestad ved UiO legger særlig vekt på forhandling ved ansettelse, som for mange blir styrende for den fremtidige lønnsutviklingen, men påpeker at det også er flere muligheter.
– Det finnes andre bestemmelser i hovedtariffavtalen, ikke minst punkt 2.3.4 som gjelder ved endring av stillingskode eller ansvarsoppgaver. Der er det forhandlinger gjennom hele året, så der har også den enkelte ansatte en mulighet til å gjøre en innsats. Og er det under 12 måneder siden inngåelse av siste kontrakt, kan arbeidsgiver justere lønna ensidig etter Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8., forteller Mollestad.
– Det er mange arbeidsgivere som ikke er klar over denne muligheten, så her kan den enkelte ansatte ta det direkte opp med sin nærmeste leder.
