Institusjonene får tydeligere ansvar
LUKK

Bologna-prosessen:

Institusjonene får tydeligere ansvar

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 3. november 2015 kl. 10:14

Bologna-prosessen ruller videre. Kravene til landene og institusjonene skjerpes.

institusjonene-f-r-tydeligere-ansvar


Her er den norske delegasjonen på møtet: Tone Flood Strøm (t.v.), Bjørn Haugstad (statssekretær i KD), Ole Petter Ottersen (styreleder i UHR), Anders Kvernmo Langset (leder i NSO) og Toril Johansson (ekspedisjonssjef i KD).
Foto: The Bologna Process

Fakta
<

Noe er nytt, mye er som før. Slik kan Bologna-prosessens siste toppmøte før sommeren oppsummeres. På møtet mellom de 47 samarbeidslandene ble nye retningslinjer og standarder for kvalitetssikring, samt et kommuniké, vedtatt for det europeiske utdanningsområdet.

– Kommunikeet er en videreføring av oppgaver landene allerede har jobbet med. Men det kommer stadig strengere krav til hva de enkelte land og institusjoner må følge opp, og hva høyere europeisk utdanning trenger, sier Tone Flood Strøm, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD).

– Det er et sterkere søkelys på videreutvikling av kvalitet og relevans i utdanningene, samt kandidatenes ansettbarhet, sier Flood Strøm. Relevans handler her om mer enn arbeidsmarkedet. Utdanning skal utvikle hele mennesket til å bidra i samfunnet.

Mer mobilitet

Framover ønsker Bologna-landene å øke ansattes mobilitet, det være seg forskere eller administrativt og teknisk personale. Dette ses som en del av arbeidet med å heve kvaliteten i sektoren.

– Alle land oppfordres nå sterkt til å legge til rette for ansattes mobilitet, sier Flood Strøm.

– Det handler både om bedre insentiver fra institusjonene og om å gjøre regelverket enklere for dem som vil reise. Vi kan lage fine regler og mål om hvor mange som skal reise ut. Men når det stopper på grunn av immigrasjonsregler, bankkontoer og pensjonsrettigheter, blir ikke folk så lystne på å dra.

– Det er myndighetene som forplikter seg gjennom Bologna-prosessen til å få det til. Men det må bli et samarbeid mellom departementet og institusjonene. Hvis KD legger mer til rette, men institusjonene ikke følger opp, kommer vi heller ingen vei, sier Flood Strøm.

Norge ganske mobil

Selv om vi vet mer om utenlandske forskere som kommer hit enn norske forskere som drar ut, har vi grunnlag for å si at den internasjonale forskermobiliteten i Norge ikke er spesielt lav sammenlignet med andre europeiske land, opplyser Eric Iversen.

Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og jobber med innsamling, tilgjengeliggjøring og analyse av europeiske forskermobilitetsdata.

– Når det gjelder norske forskere som drar ut på kortvarige opphold, ligger Norge godt an på den mest oppdaterte studien vi har. I løpet av de siste 10 årene har rundt 43 prosent av forskerne hatt ett eller flere kortere jobbopphold i utlandet. Det er omtrent likt med Finland, men lavere enn Danmark og nært gjennomsnittet i Europa ellers. Det er imidlertid ulikheter mellom andelen som drar ut fra UH-sektoren kontra instituttsektoren, mellom fagfelt og ulike stillingskategorier, sier Iversen. Tall for teknisk-administrativt ansatte er ikke med i undersøkelsene.

– For Bologna-landene handler nok fokuset på mobilitet mest om å oppheve forskjellene mellom medlemslandene, da det blant annet har vært en forskerflukt særlig fra sør til nord i Europa. De ønsker derfor å gjøre arbeidsvilkårene mest mulig like, sier han.

Økt medbestemmelse

Et annet viktig punkt fra årets Bologna-møte var å sikre studenters og faglig ansattes medbestemmelsesrett, samt at landene forplikter seg til å støtte og beskytte studenters og ansattes rett til akademisk frihet.

– Nå går Bologna-prosessen fra en fase med strukturelle endringer til å rette søkelyset mer på innhold, videreutvikling av kvalitet, læring og undervisning. Da skal både institusjonene og de ansattes organisasjoner involveres mer, sier Tone Flood Strøm.

En endring i retningslinjene for høyere utdanning som ble diskutert på møtet, er at samarbeidslandene vil ha en enda mer standardisert godkjenning av utdanning, kalt automatisk godkjenning. Denne endringen vil først komme om noen år.

– I dag sier godkjenningsordningene at hvis ikke det er vesentlige forskjeller, skal du få godkjent utdanningen din fra et europeisk land til et annet, men det er likevel en del vurderinger involvert. Nå skal man utrede om det er mulig å få en mer automatisk prosess, noe som etter hvert vil få betydning både for institusjonene og for Nokut, sier Flood Strøm.