Av Forskerforum
Publisert 29. januar 2016 kl. 10:36
PR-byrået Gambit H+K har tjent gode penger på Universitetet i Oslo (UiO). Ifølge universitetsavisen Uniforum har UiO brukt flere millioner kroner på tjenester fra Gambit. Det mest spektakulære tilfellet er kanskje innkjøpet av to taler som univeristetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe har holdt til ansatte i Eiendomsavdelingen og Sentraladministrasjonen.
– Helt vilt
En av talene innledes med setningen «Da jeg krysset over plassen på vei til xx-hus her forleden, kom jeg til å tenke på Sigurd Obstfelders dikt ‘Jeg ser’.»
Den personlige tonen er imidlertid forfattet av Gambit. De to talene tok 41 timer å skrive og kostet universitetet 68086 kroner.
– Helt vilt, er responsen fra Ole Martin Nodenes, som representerer de teknisk-administrativt ansatte i universitetsstyret.
– Og så er det det med taler at de skal være personlige. Derfor skulle jeg ønske både rektor og universitetsdirektør skrev talene sine selv. Og om de trenger hjelp, bør det være fra noen på UiO, sier han til Uniforum.
Dyrere enn avtalt
UiO inngikk en rammeavtale med Gambit H+K i 2013. Den gikk ut på at Gambit skulle bistå universitetet med mediehåndtering, markedsføring, studiekampanjer, taleskriving og omdømmebygging for inntil 1 million kroner året. Ifølge tall Uniforum har fått utlevert fra universitetet har Gambit bare i 2014 fakturert for 2,8 millioner kroner og i 2015 fakturert like under 3 millioner kroner.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Marina Tofting var taleskrivingen en engangshendelse på grunn av lav bemanning. Det ble også lagt ekstra ressurser i talene fordi avdelingene nettopp hadde gjennomgått store omorganiseringer. Omorganiseringen ble gjennomført for å frigjøre penger fra administrasjonen til forskning og utdanning, og innebar at Sentraladministrasjonens budsjett ble redusert med 50 millioner kroner over tre år.
– Helt vanlig
At avtalen med Gambit har blitt langt dyrere enn planlagt, mener innkjøpssjef Jacob Landsvik ikke er noen stor sak.
– Dette skjer hele tiden. Særlig innen bygg og anlegg ser vi at forhåndsberegninger blir feil. Det er ingen «big deal», og helt vanlig i hele innkjøps-Norge, sier Landsvik til Uniforum.
Han forklarer en av postene på regningen for 2015 med at det ble leid inn en Gambit-konsulent for 600000 kroner etter at en ansatt i lederstøtten ble sykemeldt.
– Mangel på kapasitet og kompetanse er en helt vanlig grunn til at det offentlige kjøper tjenester. Det er klart at det ikke er så lett å rekruttere en ny når en sentral medarbeider forsvinner, sier han.
Kunne ansatt tre personer
Nodenes i universitetsstyret mener summene UiO har brukt på Gambit kan tyde på at det er snakk om mer permanente behov som universitetet burde dekke opp med egne ansatte.
– Generelt mener jeg det er viktig at UiO har kompetansen selv. At de bruker nærmere tre millioner kroner i året på Gambit, tyder dessuten på at man nærmest har permanente behov her. Tre millioner kroner i året er tre fulle stillinger, sier han og understreker at det i tillegg er krevende å hyre inn tjenester fra byråer som ikke har kunnskap om universitetet.
– Nå bruker vi tid og penger på å lære dem opp, og så kan de tjene enda mer penger ved å selge sektorkunnskapen videre. Rektor har vært synlig i hele sin periode, og det er bra og flott. Men det er ingen tvil om at enkelte oppgaver blir prioritert foran andre her på UiO, sier Nodenes.
Forsvarer konsulentkjøp
Rektor Ole Petter Ottersen skriver til Uniforum at rammeavtalen med Gambit er inngått for å dekke kapasitet som universitetet ikke har selv. At prisen har blitt høyere enn avtalen opprinnelig tilsa skyldes utviklingen i sektoren, mener Ottersen.
«Det [var] vår beste beregning den gangen. Det er en mye større dynamikk i universitets- og høgskolesektoren i dag enn bare for et par år siden – med diverse reformer i vår sektor og med betydelige endringer i egen organisasjon. (…) UiO har et budsjett på over 7 milliarder kroner. Jeg ville tro at alle våre ansatte ønsker at vi bruker våre ressurser så effektivt som mulig. Rammeavtalen skal brukes når det er behov for spisskompetanse som det ikke er naturlig at vi bygger opp selv, og når det er arbeidstopper. Det ville være økonomisk uforsvarlig å bygge opp en stab som er så stor at den kan fange opp alle arbeidstoppene vi har i løpet av et år,» skriver Ottersen.
