Publisert 13. november 2014 kl. 10:26
– Vi har funnet en felles forståelse, sier utdanningsminister Sofie Carsten Nielsen til danske Universitetsavisen.
Mon det. Dansk utdanningssektor har vært, og er fortsatt, i opprør etter at regjeringen varslet et omfattende kutt i studieplasser. Ifølge regjeringen er ønsket at danske institusjoner ikke skal utdanne folk til arbeidsledighet. Derfor ble det varslet kutt i flere tusen studieplasser, særlig innen humaniora.
Nå har regjeringen og universitetene kommet til et kompromiss. Det betyr ikke at antallet studieplasser som kuttes skal endres, men at det tar lenger tid før de forsvinner. I stedet for at plassene fjernes innen 2018, skal det nå skje i perioden 2018-2020. Når alle kuttene er iverksatt vil 2400 studieplasser på masternivå være fjernet, og 3 500 studieplasser på bachelornivå. Universitetene er delvis lettet over innfasingen, men danske medier rapporterer om stor motstand blant både ansatte og studenter.
Større frihet
Den nye avtalen gir imidlertid universitetene litt større frihet enn tidligere planlagt til selv å iverksette reformen. I avtalen mellom institusjonene og regjeringen står det at en mindre del, 15 prosent, av de planlagte kuttene kan flyttes av den enkelte institusjon til utdanninger som ikke er påtenkt av regjeringen. Dimensjoneringen skal i alle tilfeller ta hensyn til arbeidsledighetsstatistikken knyttet til de enkelte studiene, lyder avtalen.
Universitetenes interesseorganisasjon, Danske Universiteter, uttaler at avtalen tar hensyn til institusjonenes hovedinnvending.
– Vi har særlig fremhevet innfasingen som et stort problem. Jeg er glad for at vi starter dimensjoneringen på bachelornivå og deretter fortsetter med masternivå fra 2018 til 2020, sier leder av Danske Universiteter og rektor ved Københavns Universitet (KU) Ralf Hemmingsen.
Ifølge Universitetsavisen sier dekan ved Det Humanistiske Fakultet ved KU at avtalen gir et mye bedre grunnlag for fakultetet enn det tidligere forslaget. Fakultetet skulle i utgangspunktet kutte 1 100 studieplasser allerede i 2015, men det er nå redusert til 150 det første året.
– Skader fagmiljøene
Studentene er langt krassere enn universitetslederne. Danske Studerendes Fællesråd mener planen vil få konsekvenser for fagmiljøene og unges mulighet til utdanning. Lite er endret med den nye avtalen, sier leder Jakob Ruggaard til avisen Politiken.
– Konsekvensene er nærmest uendret med den nye planen, for man ender på det samme antallet studieplasser man ønsker å nedlegge. Det vil føre til at mange unge vil stå uten utdanning og sende de unge bakerst i arbeidsledighetskøen, sier han.
Selv om dimensjoneringsarbeidet har som mål å ikke utdanne unge til arbeidsledighet, mener Ruggaard det er feil medisin.
– Nedskjæringene vil bety at flere vil komme til å stå uten utdanning. I en situasjon med stadig høy arbeidsledighet blant ungdom og økonomisk krise, er ikke det fornuftig, sier han og legger til at planen vil få alvorlige konsekvenser for fagmiljøene, særlig innen humaniora.
– Den reviderte planen gir de samme faglige konsekvensene, for man vil sparke undervisere innen humaniora, og undervisningskvaliteten vil bli enda dårligere.
Humaniora forstås som pynt
Statsrådens påstand om en felles forståelse når nok bare til et visst ledelsesnivå. I et debattinnlegg på Universitetsavisen gir 92 vitenskapelig ansatte ved Københavns Universitet uttrykk for at Danmark har et ødelagt syn på hva humaniora er. De skriver at et angrep på dimensjoneringsplanen er viktig, men i beste fall brannslukking. De oppfordrer til en større aksjon for å endre samfunnets og politikernes syns på humaniora.
«Vi må imøtegå et grunnpremiss i den nåværende tenkning: At menneskets historie kun drives av teknologiske nyskapinger, mens humanistisk tenkning utelukkende har karakter av fyll, pynt og tilpassing til de vilkårene som teknologien til en hver tid setter.»
Videre oppfordrer de ledelse og forskere å avvise at humaniora er ubrukelig luksus, og ikke gå med på forestillingen om å sette humaniora opp mot arbeidsledighetsstatistikk:
«Vårt råd til universitetsledelse og kolleger er derfor: La være å forsvare dere selv med å snakke samme språk som regjeringen og dens økonomer. Dere skylder ikke næringslivet å forsvare våre utdanningers og forskningsmiljøers eksistens. Fortell alle som må ha glemt det – med deres selvtillit og samvittighet i behold – at Danmark ikke kan klare seg uten et sterkt, velfinansiert, mangfoldig og uavhengig humaniora.»
