Av Gerd Tinglum, rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Publisert 3. desember 2014 kl. 11:01
Begrepet kunstnerisk vitenskap finnes ikke i gjeldende dokumenter og har da heller ikke vært aktuelt for KHiB å introdusere, skriver rektor ved KHiB.
Forskerforum 8/2014 hadde en fyldig reportasje med fokus på problemstillinger omkring både stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og akkreditering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) som vitenskapelig høgskole. Det er gledelig at Forskerforum løfter dette området fram, og gledelig at dette ble fulgt opp av Edvin Østergaard i en kronikk i nummer 9/2014. Med overskriften Kunstnerisk vitenskap må tas på alvor er han kritisk mot en del av synspunktene våre. Vi oppfatter ham likevel først og fremst som en støttespiller med stor forståelse for kunstnerisk forskning. Vi vil her utdype noen av de punktene Østergaard tar opp.
KHiB fulgte linjen som er trukket opp gjennom lov, forskrifter og kvalifikasjonsrammeverk, da institusjonen i 2013 søkte akkreditering som vitenskapelig høgskole. Kvalifikasjon til førstestilling i høyere utdanning kan oppnås på vitenskapelig eller kunstnerisk grunnlag, ifølge Kunnskapsdepartementets (KD) forskrift. De to veiene er beskrevet parallelt. Ansatte på kunstnerisk grunnlag ved KHiB utgjør 88,4 prosent av alle faglig ansatte. Det meste av den samlede forskningstiden ved KHiB brukes dermed til kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriftene fra KD og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) legger til rette for akkreditering på grunnlag av kunstnerisk utviklingsarbeid som alternativ til vitenskapelig produksjon. Argumentene for institusjonsopprykk fra KHiB ble framført i tråd med regelverket og overbeviste den sakkyndige komité fra Nokut. Begrepet kunstnerisk vitenskap finnes ikke i gjeldende dokumenter og har da heller ikke vært aktuelt for KHiB å introdusere. KHiB er fornøyd med at kunstnerisk erfaring og kunstnerisk utviklingsarbeid har så solid plassering i regelverket.
I skolens innspill til strukturmeldingen er visjonen formulert slik:
«KHiB legger til grunn at kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap, representerer en fremtidsrettet form for grunnforskning. Kunst- og designhøgskolens virksomhet er på overordnet nivå rettet mot hele samfunnet. Design og kunst utforsker vår kulturelle, eksistensielle, sosiale, politiske og estetiske virkelighet og utfordrer mellommenneskelige relasjoner. KHiB fokuserer på fagområdets samfunnsrelevans og fremmer dette gjennom kritisk og målrettet arbeid.»
Dette er ambisiøst og krevende både på individuelt nivå, for de faglig ansatte, og på institusjonelt nivå. Visjonen er i samsvar med Østergaards eget gode forslag: «… en metodisk fordypning i egen kunstnerisk virksomhet som både skaper genuin kunst og gir ny innsikt som er kjennetegnet av en kunstnerisk tilnærming til verden.»
Høyere kunstutdanning driver et nyskapende arbeid gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som rommer både stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet. Som forskningsfelt er fagområdet kunst ungt. I årene som har gått siden opprettelsen av programmet i 2003, har man prioritert å vinne erfaringer gjennom konkrete prosjekter og ikke forutsette endelige begrepsavklaringer først. Vi ser at programmet og institusjonenes arbeid har mye å tilføre både kunstfeltet, høyere utdanning og forskning og i videste forstand samfunnet. Det er mange utfordringer i programmet når det gjelder relevans, kvalitet, adekvate prosjekt- og refleksjonsformat med mer – og dette arbeider vi med.
I artikkelen i nummer 8/14 siterer Forskerforum en stipendiat fra stipendiatprogrammet som stiller fundamentalt kritiske spørsmål ved hele programmets innretning. Dette er en ganske marginal posisjon, godt egnet for slående overskrifter og ikke representativ for miljøet. Østergaard er kritisk til at stipendiaten markerer sin identitet som kunstner, ikke forsker. Vi vil forsvare nettopp dette at kunstnerrollen markeres. De fleste kunststipendiater ville nok sagt det samme, ettersom nettopp den kunstneriske innfallsvinkel er grunnlaget for prosjektene deres.
Østergaard skriver: «Skillet mellom «kunstnerisk» og «vitenskapelig» er kulturskapt, ikke gudegitt.» Ja, og derfor har vi noe å arbeide med og arbeide for. Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid opererer innen en utdannings- og forskningskultur som vi både anerkjenner og ønsker å forandre kontinuerlig.
