Av Siri Lindstad
Publisert 8. april 2015 kl. 11:39
Homoaktivisten Kim Friele, landsorganisasjonen DNF-48 og utestedet Metropol. Tre hjørnesteiner i skeiv historie.
Veldig mye av den skeive aktivismen i Norge har materialisert seg i form av tidsskrifter. Skeivt arkiv har funnet fram til 50 så langt.
Seksuell omgang mellom menn var straffbart fram til 1972. Homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948 brukte lenge dekknavnet Foreningen for by og bygd.
– Hva jeg ønsker meg mest? Det måtte være fyrstikkeskene fra Metropol. Utestedene er i det hele tatt noe vi gjerne skulle hatt mer materiale fra, sier Runar Jordåen.
Metropol var et kjent, skeivt utested i Oslo i 1970- og 1980-årene, snart like sagnomsust som det mytiske Atlantis. Skulle fyrstikkeskene dukke opp, kan prosjektlederen for Skeivt arkiv nå tilby dem et fast sted å være.
En del av dokumentarven
Det er ikke så ofte en donasjon til et arkiv får et eget innslag på NRK Lørdagsrevyen, men det skjedde høsten 2013. Da ga Norges kanskje mest kjente homoaktivist Karen-Christine (Kim) Friele sitt private arkiv til Skeivt arkiv, rundt 15 hyllemeter med papirer og annet materiale fra perioden 1932–2012. TV-innslaget viste hvordan ringpermer på ringpermer, kilovis med presseklipp, egne notater, sakspapirer, kassetter og en rekke brev ble fraktet fra Frieles hjem på Geilo over fjellet til Bergen. I 2014 ble arkivet etter Kim Friele tatt inn i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.
Skeivt arkiv ble startet i 2012 etter initiativ fra etnolog Tone Hellesund, som den gangen var førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB). I november 2014 overtok historiker Runar Jordåen som prosjektleder.
– Vi er nå en del av spesialsamlingene ved UBB, og jobber samtidig for å bli et nasjonalt senter for skeiv historie, sier Jordåen.
Et Bergens-initiativ
Begrepet «skeivt» favner i denne sammenhengen alle overskridelser av normer for kjønn og seksualitet.
– Det er et begrep som fungerer uavhengig av alle de spesifikke historiske identitetene som har vært brukt til ulike tider, alt fra «tvitulling» og «sodomitt» til «homofil», «lesbisk», «bifil» eller «transperson».
Det har vært gjort spredte forsøk tidligere på å samle den skeive historien her til lands, uten at det har kommet noen permanente arkiver ut av det.
– At Skeivt arkiv ligger i Bergen, er strengt tatt ikke så viktig, men det var her dette initiativet ble tatt nå. Dessuten har det meste av forskningen på skeiv historie her til lands skjedd nettopp ved UiB, og dette vi bygger nå videre på.
Målgruppen for arkivet er forskere, studenter, media, tidligere og nåværende aktivister samt folk flest.
Motstand og fellesskap
Den skeive historien i Norge er – i likhet med hva tilfellet er i de fleste land – historien om straff, psykiatri, fordømmelse og tabuer.
– Men vi er opptatt av å fortelle noe mer enn bare en offerhistorie. Den skeive historien er også fortellingen om motstand, feiring og felleskap. Hvordan en slik bevegelse har oppstått, og hva den har ført til politisk og privat, er i seg selv viktig å dokumentere. Dessuten håper vi at arkivet kan danne grunnlaget for videre forskning, sier Jordåen.
På arkivets Facebookside legges det stadig ut små smakebiter fra materialet som har kommet inn så langt. Det omfatter organisasjonspapirer, foto, personlige dokumenter så som dagbøker, notatbøker og brev, i tillegg til bøker og tidsskrifter. En del livshistorier har også blitt samlet inn, enten ført i pennen av den som forteller selv, eller gjennom intervjuer som arkivets medarbeidere gjør. Arkivet har også fått inn en del buttons og plakater, men skulle gjerne hatt flere bannere og paroler. En bunke med LP-plater fra en giver ligger ennå til katalogisering. Enn så lenge tar de inn alt de får, både av papirer og andre ting, ja, også fyrstikkesker, da.
Skeivopedia
– Vi har en midlertidig nettside, i tillegg til Facebooksiden vår. 15. april 2015 lanserer vi imidlertid helt nye nettsider, med et omfattende arkiv som da blir allment tilgjengelig, forteller Jordåen.
– I tilknytning til nettsidene våre utarbeider vi det vi kaller Skeivopedia, et eget oppslagsverk. Akkurat i dag har jeg sittet og skrevet på en artikkel om «sodomi mellom kvinner», basert på to saker som var oppe i Høyesterett i henholdsvis 1847 og 1854. Dokumentene i slike saker gir et godt innblikk i kulturelle forestillinger om kjønn og seksualitet, sier Jordåen.
Skeivt arkiv har dessuten tatt initiativ til at materiale i andre arkiver og bibliotek blir digitalisert, slik at de kan lenke til dem.
– Nasjonalbiblioteket har nå for eksempel digitalisert en del av Ebbe Hertzbergs brev, historikeren, politikeren og senere riksarkivaren som i 1886 mistet professorstillingen ved Universitetet i Oslo etter at det ble kjent at han hadde hatt seksuell omgang med unge menn. Finner man fram til artikkelen om Hertzberg i Skeivopedia, skal man kunne klikke seg videre til disse brevene.
Folkemøter
Skeivt arkiv tar selv kontakt med folk som de vet har vært sentrale i homo- og transpolitikken de siste tiårene, for å høre hva de måtte ha av materiale.
– Dessuten har vi hatt to åpne «folkemøter» i henholdsvis Oslo og Bergen, der vi i samarbeid med Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har forsøkt å gjøre arkivet kjent, forteller Jordåen.
– Vi må bygge opp en tillit som institusjon for at folk skal ønske å gi vekk personlig materiale. De må kunne vite både at vi tar vare på materialet på en trygg måte, og også at det ikke bare blir liggende utilgjengelig og glemt i arkivene, men faktisk blir formidlet, understreker prosjektmedarbeider Heidi Rohde Rafto.
Mange tror selv at de ikke har så mye å bidra med, fordi de var i «utkanten» av miljøene.
– Men da er de jo like interessante som de sentrale aktivistene. Hvordan påvirket det som skjedde i miljøene, organisasjonene og i samfunnet ellers dem og deres liv, lurer vi på, sier Jordåen.
Han understreker viktigheten av å følge det såkalte proveniensprinsippet for arkivering.
– Det innebærer at strukturen i arkiv som kommer inn, skal bevares slik det var. Hvordan den enkelte giver har organisert materialet, er i seg selv interessant for oss.
Forvaltningen av privat materiale som dagbøker og foto krever imidlertid noen ekstra runder for å ivareta personvernet.
– Vi har som mål at mest mulig skal kunne publiseres og formidles. Men hvordan du enn snur på det, vil det være materiale som det må være begrensninger på. Private brev skrevet til Kim Friele og ment kun for henne, kan vi selvfølgelig ikke publisere uten videre. Hva angår foto må vi selvfølgelig klarere med alle som er tydelig avbildet. Men dette er utfordringer som er felles for alle samlinger som legger ut bilder fra nyere tid.
Fra aktivisme til akademia
Skeivt arkiv har forbilder en rekke steder i verden. I USA finner man for eksempel det omfattende ONE National Gay & Lesbian Archives. Det ble etablert så tidlig som i 1952, av utgiverne av magasinet ONE. Siden 2010 har arkivet vært en del av universitetsbiblioteket ved University of Southern California, Los Angeles.
– Mange slike arkiver har oppstått fra grasrota, der det har vært politiske aktivister som har begynt innsamlingen og arkiveringen. Senere har arkivene blitt mer institusjonalisert, og ofte blitt lokalisert til et universitetsbibliotek.
Skeivt arkiv drømmer om statlige penger, helst en fast plass på statsbudsjettet.
– Vi kom i gang takket være prosjektstøtte i hovedsak fra Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket, i tillegg til at vi har fått noe fra Fritt ord. Dessuten har UBB og UiB bidratt med både penger og ikke minst faglige ressurser. Vi er i en situasjon der vi må søke om midler fra år til år, men jobber for en fastere organisering og har derfor stadig møter med politikere, forteller Jordåen.
