Av Helge Sørheim, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Stavanger
Publisert 13. juni 2012 kl. 09:18
Helge Sørheim, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Stavanger.
Lønnsoppgjøret: Nylig skulle jeg ha vært på et Forskerforbundet-seminar der ett av innleggene hadde tittelen «Lønner det seg å være medlem av Forskerforbundet? Svaret er NEI! Harde fakta presenteres». Møtet ble det ikke noe av på grunn av streiken, men resultatet, slik det i øyeblikket (før nemndbehandling) ligger an til, viser tydelig at foredragsholderen kunne legge til et nytt, slående argument i sitt innlegg for de statsansatte. Til Forskerforbundets forsvar kan det imidlertid denne gang tilføyes at de under Unios vinger, i motsetning til de andre hovedorganisasjonene, gjorde en helhjertet innsats for å bedre lønnsnivået innen høyere utdanning og forskning.
Følgende tabell over ny minimumslønn pr. 1/5 er en sammenlikning mellom lærerstillinger i skoleverket og mellomstillinger innen forskning og universitets og høgskolesektoren som lønnes i statens lønnsramme 25. Dette gjelder amanuenser, universitets- og høgskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer. Dette var det LO, Parat og, for ikke å snakke om, Akademikerne godtok:
[wip4: photo=600300 width=512 align=middle]
For å bli kvalifisert til mellomstillinger innen høyere utdanning og forskning kreves det «betydelig kompetanse ut over embetseksamen» som det tidligere het i tariffavtalene. For undertegnete som er arkeolog, tok det for eksempel 3 år oppå en 7-årig magistergrad, med betydelig faglig og vitenskapelig innsats, å bli kvalifisert som amanuensis ved universitetet. Det er derfor rimelig for våre grupper å sammenlikne oss minst med lektor med opprykk i skoleverket (kommunalt tariffområde). Helst burde en universitetslektor ligge over en lektor i skoleverket slik det var før. Som vi ser ligger nå U&H-ansatte 51500–69700 kroner under en lektors minimumslønn i årsinntekt. U&H-ansatte får heller ikke de funksjonstilleggene som lærerne i skoleverket til fulle nyter godt av. Dette har vi lenge vært klar over, men når vi nå ser at en U&H-ansatt på dette trinnet vil tjene mindre enn en adjunkt med opprykk (4 års utdanning) har vi nådd bunnen av anstendighet.
Adjunkter i videregående skole tjener bedre enn meg som er førsteamanuensis med kompetanse tilsvarende mer enn to doktorgrader og med 32 års ansiennitet! Det nytter ikke lenger å vise til kunnskapsløftet etc. Universitets- og høgskoleansatte har vært gjennom den samme prosessen.
Dette er en til de grader klar melding fra den rød-grønne regjeringen med ansvarlig statsråd Halvorsen i spissen: Vi verdsetter dere universitetslektorer, amanuenser osv. til å være mindre verdt enn en adjunkt i grunnskolen. Dette er en soleklar krigserklæring som vi ikke kan la gå upåaktet hen. Jeg vil mane til et allment opprør mot denne verdsettingen.
Skal vi se det fra en annen synsvinkel, har ikke universitet og høgskoler ? som for å spare penger tilsetter flere og flere i lektorstillinger uten forskningsrett ? lenger moralsk rett til å kreve mer enn 4 års utdanning som minimumsbasis for tilsettinger i stillinger som universitetslektor, amanuensis etc. Dette er jo i seg selv en absurd tanke. Når nå Forskerforbundet og Unio ikke kommer noen veg med å heve disse, og høyere stillinger i et tilsvarende forhold til KS/skoleverket, bør universitets- og høgskoleledelsen med Universitets- og høgskolerådet i spissen ta fatt i dette og lære ministeren litt om anstendighetsbegrepet. Vi får nå, som resultat av den skammelige verdsettingen fra statens side, en søkertørke og flukt fra læreryrket innen høyere utdanning og forskning. Studentene, og i særdeleshet de som sikter mot undervisningsstillinger i skoleverket har krav på lærere som verdsettes slik at «lærernes lærere» kan rekrutteres fra toppskiktet innen de akademiske yrkene.
Det jeg vil si til slutt er at Akademikerne, LO og Parat nå har vist at disse fagforeningene ikke taler U&H-ansattes sak. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har også til de grader vist hvordan de setter pris på oss, samt forskning og høyere utdanning generelt. Dette er ikke et hvileskjær. Dette er en utvikling som har skjedd gjennom mange år, men nå er bunnen nådd. Det er bare flaut å lese påstander som at «Arbeiderpartiet har store ambisjoner for kunnskaps-Norge fordi det er menneskers kunnskap og skapertrang som gjør oss i stand til å løse framtidas oppgaver. Derfor er kunnskap en av tre hovedsatsinger for Arbeiderpartiet i tiden fremover» (Arbeiderpartiet.no, 11/6-2012).
Ved oppgjøret i år gikk den rød-grønne regjeringen over nok en grense i skammelig verdsetting av høyt kvalifiserte ansatte inne U&H-sektoren og forskning. Disse partiene må derfor absolutt ikke få våre stemmer ved stortingsvalget neste år!
