Når viktig forskningsmål i 2016
LUKK

Statsbudsjettet 2016:

Når viktig forskningsmål i 2016

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. oktober 2015 kl. 14:14

Statsbudsjettet legger opp til at Norge skal bruke 1 prosent av BNP på offentlig finansiert forskning. - Dette er et sterkt forskningsbudsjett, konkluderer Forskningsrådet.

Fakta
<

For første gang oppnår en norsk regjering et av de mest omtalte målene i forskningspolitikken: Den offentlige investeringen i forskning når én prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

(Se hvor mye hvert departement bruker på forskning lenger ned i artikkelen!)

– Det er en milepæl. Vi har lenge sagt at offentlig finansiert forskning skal utgjøre én prosent av BNP. Det har vært krevende for vi har hatt en veldig høy BNP sammenliknet med andre land. Det som er bismaken, er at dette også skyldes at man har nedjustert BNP for 2016, men likevel syns jeg det er verdt å merke seg, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

Følger opp forskningsløft

Han mener regjeringen har presentert et forskningsbudsjett som står i stil til ambisjonene regjeringen tidligere har lagt seg på.

– Det er et sterkt forskningsbudsjett. Det har også klare spor av langtidsplanen for forskning, som kom i fjorårets budsjett. Regjeringen følger opp etter at de har løftet forskningen høyere på agendaen. Da kunne de ha bygget en fallhøyde, men de følger faktisk opp, sier Hallén.

Flere departementer med svak vekst

Han bemerker imidlertid at veksten i særlig grad er knyttet til budsjettene til departementene som fra før står for de største investeringene i forskning.  

– Veksten er særlig knyttet til de store forskningsdepartementene. Vi merker oss at langtidsplanen har prioriteringer i en større bredde enn det som er innfridd i dag. Mange av sektordepartementene som har en viktig del av forskningsfinansieringen, kommer veldig svakt ut. Der vi er avhengig av sektordepartementenes satsing, har vi lite å gå på. Miljø- og klimadepartementet, Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet har veldig svake forskningsbudsjetter, men samlet sett innfrir regjeringen på volum, sier Hallén.

 

Økt Fripro-støtte

Forskningsrådet er også godt fornøyd med en videre satsing på fri prosjektstøtte (Fripro), en ordning hvor forskere kan søke midler uavhengig de tematiske satsingene til Forskningsrådet.

– Regjeringen følger opp ambisjonene våre om fri prosjektstøtte. Det legges opp til et tredje fellesløft hvor institusjonene vil legge inn egne midler på 50 millioner, som matches av regjeringen. Det gir oss en økning i Fripro på 100 millioner. Det er veldig bra. Vi har hatt en betydelig vekst i Fripro de siste fem årene. Den har mer enn doblet seg, sier Hallén.