Av Forskerforum
Publisert 17. juni 2015 kl. 11:45
Det kommer frem av en undersøkelse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har utført i samarbeid med Kreftregistret. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er publisert på departementets nettside.
«Ny kunnskap tyder på at det kan ha vært en sammenheng mellom arbeidsmiljøet på Rosenborg og overhyppighet av enkelte typer kreft i en avgrenset periode,» skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Overhyppighet frem til 2005
I undersøkelsen har forskerne sjekket over 8 500 personer som jobbet og studerte ved NTNUs tidligere lokaler på Rosenborg. Bakgrunnen for den nye undersøkelsen er en langvarig sak om arbeidsmiljøet ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim. På 90-tallet ble det rapportert om et unormalt antall tilfeller av lymfe- og blodkreft blant ansatte og studenter som jobbet ved laboratoriene fra 1953 til 2005. Det har blitt inngått hemmelige forlik og det har vært ført en rekke rettssaker hvor etterlatte har bedt om erstatning.
I rapportens sammendrag konkluderer forfatterne følgende:
«Det er ikke funnet overhyppighet av LH-kreft i den totale undersøkelsesgruppen i oppfølgingsperioden 1953-2012. I enkelte undergrupper var det derimot en overhyppighet av LH-kreft fram til utgangen av 2005. I første rekke var den økte forekomsten knyttet til virksomhet av ansatte og studenter ved fire laboratorier hvor det har vært bruk av kreftfremkallende agens som benzen og formaldehyd, slik det har vært påvist i de tidligere rapportene av kreftforekomst i kohorten. Gjennom de siste årene av oppfølgingstiden i denne rapporten (2006-2012), er det ikke lenger påvist en overhyppighet i de tidligere eksponerte gruppene.»
Styrket kreftteori
– Vårt hovedfunn er at det etter 2006 ikke lenger er noen overhyppighet av kreft i denne gruppen. Det gir noe støtte til teorien om at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljøet og opphopningen av krefttilfeller fram til 2006, sier Karl-Christian Nordby ved Stami til VG.
Teorien styrkes også av nyere forskning om sammenhengen mellom bruken av kjemikaliene ved laboratoriene og kreft, men likevel vil ikke forskerne bak rapporten fullstendig utelukke at opphopningen av krefttilfeller i Trondheim er tilfeldig.
«Analysene av clusteret, sammenholdt med den nye kunnskapen om kjemisk indusert LH-kreft, [er] forenlig med en opphoping av tilfeller grunnet arbeidsmiljøeksponering. Like fullt kan funnene fortsatt også være forenlig med en tilfeldig opphoping av tilfeller. Selv om det ikke er mulig å konkludere om årsaker med vitenskapelig sikkerhet i denne typen studier, er en forklaringsmodell knyttet til eksponering for benzen og formaldehyd noe tydeligere sannsynliggjort som forklaring på LH-kreft i Rosenborgkohorten enn tidligere.
– At vi etter 2006 finner et normalt antall krefttilfeller, kan rime med at eksponeringen for farlige stoffer etter hvert har avtatt, sier Nordby til VG.
