Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker fusjoner. Det gjør også helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Redd for a-lag og b-lag etter fusjon

Redd for a-lag og b-lag etter fusjon

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 3. februar 2016 kl. 07:36

Fortsatt stor usikkerhet blant ansatte etter at flere enheter i helseforvaltningen fusjonerte med Folkehelseinstituttet. Forskerforbundet ber om stans i ansettelser.

Fusjonsvinden blåser ikke bare over universiteter og høgskoler; også institutter og forvaltningsorgan slås sammen. Fra nyttår ble flere enheter i helseforvaltningen innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI).

Men ennå er organiseringen av fagmiljøene ikke helt avklart. Det skaper usikkerhet hos de ansatte, forteller Vigdis Lauvrak, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved en av de fusjonerte enhetene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). En stor bekymring er at forskerne herfra skal bli et b-lag sammenlignet med forskerne ved FHI.

– Siden vi har mye oppdragsforskning som resulterer i rapporter og begrenset mulighet til publisering i internasjonale forskningstidsskrifter, er vi redd for at vi ikke regnes med som fullverdige forskere i FHIs forskningsstrategi, sier Lauvrak.

– Mange ansatte vil føle at de tilhører et b-lag av forskere plassert i produksjonsenheter, mens et a-lag av forskere, basert på tidligere internasjonal publisering, får beholde stor frihet til egeninitiert forskning, sier hun.

Lauvrak ønsker at situasjonen for alle forskerne skal bli mer lik. Det vil virke motiverende og gi mer faglig styrke, mener hun.

– Uaktuelt med b-lag

Direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg sier at instituttet ikke har eller vil ha noe a-lag og b-lag av forskere.

– Vi ser i aller høyeste grad på forskerne i Kunnskapssentret som forskere på lik linje med alle FHIs forskere. Deres forskningskompetanse er sterkt ønsket her og er en vesentlig styrking av vår samlete forskningskompetanse. Kunnskapssenteret og medarbeiderne herfra kommer til Folkehelseinstituttet med et tydelig mandat og veldefinerte arbeidsoppgaver. Disse skal det selvsagt fortsatt leveres på, sier hun.

– Men Kunnskapssenteret har hatt et stort press på seg for å utarbeide rapporter til Helsedirektoratet og helsetjenestene, og jeg kan forstå ønsket om mer fleksibilitet. Nå ønsker myndighetene enda mer for mindre, men dette gjelder oss alle. Det å være forsker med tid til egeninitiert forskning i FHI har alltid forutsatt at man søker eksterne forskningsmidler. Disse forskerne må skaffe midler i konkurranse med andre i inn- og utland. Også dette vil antagelig bli tøffere framover, sier hun.

Stoltenberg understreker at alle forskerne i utgangspunktet vil få like arbeidsvilkår, men at arbeidsoppgavene avtales individuelt. Forskerne fra Kunnskapssenteret vil kunne få flere muligheter til å søke forskningsmidler og andre oppgaver i instituttet.

– Alle skal involveres

Selv om mange ansatte ble overrasket over beslutningen om fusjon, har de fleste begynt å se fram til å bli en del av FHI, som framstår som en ryddig og profesjonell organisasjon, mener Lauvrak.

– Men instituttet er stort, og vi er usikre på om alle våre oppgaver blir synlige, sier hun.

Kunnskapssenteret splittes opp ved at ansatte knyttet til fellesfunksjoner flyttes over i tilsvarende avdelinger i FHI, mens én avdeling flyttes til Helsedirektoratet.

Mye av usikkerheten kommer av at et nytt organisasjonskart for det nye instituttet ennå ikke er klart. Det tidligere FHI var dessuten allerede inne i en omorganisering da fusjonene ble bestemt.

Lauvrak synes ikke at de ulike omstillingene er godt nok samkjørt.

– Vi har ansatte med oppgaver som overlapper med FHI sine, men de har utlyst stillinger både internt og eksternt med oppgaver vi føler ligger naturlig hos oss. Dette gjelder for eksempel innenfor helseøkonomi og kunnskapsoppsummering. Det opplever vi som merkelig og frustrerende, og det skaper usikkerhet. Vi har derfor bedt om at nye ansettelser som følge av utlysningene blir stoppet til vi har fått kartlagt hvor det overlapper og gir mulighet for synergieffekter, sier hun og håper ledelsen vil ta seg tid til å høre på de ansatte.

Stoltenberg forstår at endringene for Kunnskapssenteret skaper bekymring, men sier omorganiseringen av FHI har blitt bremset med tanke på de nye fusjonene.

– Nå må vi se på hvordan ressursene i hele instituttet kan brukes best mulig. Ingenting er bestemt på forhånd, og målet er at de nye medarbeiderne skal påvirke hvordan organisasjonskartet blir.

– Jeg kan ikke garantere at alt vil gå smertefritt, men alle skal få oppfylt rettighetene sine og bli involvert i prosessen. Det er viktig at de ansatte og deres tillitsvalgte fortsetter å gi tydelig utrykk for sine bekymringer, samtidig som de peker på løsninger, sier Stoltenberg.

– Kan bli oppsigelser

Kunnskapssenteret må også håndtere et stramt budsjett.

– Ingen er sagt opp, men en rekke stillinger i de faglige enhetene blir ikke utlyst på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Lauvrak og er redd for å miste et godt fagmiljø, fordi innsparingene særlig rammer den faglige virksomheten.

Stoltenberg sier det nye Folkehelseinstituttet nok også må takle store budsjettkutt framover.

– Men vi må passe på å ikke blande sammen utfordringene rundt omorganiseringen med utfordringene på grunn av budsjettkutt. Sammenslåingene kan gjøre oss mer økonomisk robuste, men det betyr ikke at kuttene vil gå ubemerket hen. Vi har aldri tidligere hatt så store kutt, sier hun.

Hun håper oppsigelser ikke må til, men kan ikke gi noen garanti.

– Departementet åpner for oppsigelser om nødvendig. Jeg vil gjøre det jeg kan for å unngå det, og vi gjennomgår derfor hele økonomien vår med tanke på dette. Men jeg kan ikke garantere noe. Det avhenger av størrelse og tempo i kuttene fra regjeringens side, og av mulighetene for alternativ finansiering.

Manglende ressurser

I tillegg til Kunnskapssenteret ble Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) innlemmet i FHI.

Hos VKM gikk prosessen med sammenslåing bra helt til sykdom i ledelsen gjorde at sluttføringen av prosessen ble tøff, sier tillitsvalgt i Forskerforbundet ved VKM Danica Grahek-Ogden.

– Men det aller vanskeligste har vært mangel på ressurser. Siden det var Helse- og omsorgsdepartementet som krevde at vi omstilte oss, er det ganske uforståelig at det ikke samtidig fulgte penger med, sier hun.

– Med dette sier departementet at vi enten vanligvis driver dank, eller så tar de det for gitt at vi skal gjøre dette på fritiden. Og slik har det blitt, mange har brukt ettermiddager og helger uten at vi har kunnet føre det som timer.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet sier i en uttalelse til Forskerforum at hun er klar over at omorganiseringen har vært en krevende oppgave både for lederne og de ansatte, men at prosessen er en del av regjeringens innsats for å forenkle, forbedre og effektivisere den sentrale forvaltningen. Samling av fagmiljøer skal bedre utnytte faglig kompetanse, mener hun.

– Målet er at vi skal stå bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Folkehelseinstituttet får gjennom omorganiseringen en styrket rolle som forskningsinstitutt og kunnskapsprodusent for hele helseområdet, det vil si både folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenesten, sier Brein-Karlsen.