Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 6. januar 2014 kl. 08:21
Teknisk/administrativt ansatte kjenner nok på at de urettmessig får skylda for økt byråkratisering, sier Jon Iddeng i Forskerforbundet.
Mens vitenskapelig ansatte har noenlunde definerte karrierestiger både før og etter oppnådd førstestillingskompetanse, følger teknisk/administrativt ansatte tre hovedtrinn: konsulent, rådgiver og seniorrådgiver. Hva som kreves for å flytte seg oppover denne stigen, er i beste fall uklart, viser en stor spørreundersøkelse om arbeids- og lønnsvilkårene blant teknisk/administrativt personale i akademia.
– Hovedfunnet er at ganske mange ønsker en faglig karriereutvikling, uten at de får anledning til dette, sier Forskerforbundets rådgiver Jon W. Iddeng, som har gjennomført undersøkelsen sammen med Hans-Petter Isaksen ved Universitetet i Bergen. Før jul ble resultatene lagt fram på et seminar for Forskerforbundets forening for teknisk/administrativt personale.
– Må flytte
Ett av funnene fra undersøkelsen er at denne gruppen ikke nødvendigvis søker karriere gjennom å bli ledere. I stedet ønsker de spesialisering som grunnlag for opprykk og lønnsstigning.
– Karriereutvikling for meg er å få jobbe med saker med ulike perspektiver, at jeg får utredningsoppgaver, blir invitert til arbeidsgrupper og unngår lange rutinemessige løp, sier rådgiver Magdalena Brekke ved Universitetet i Stavanger. Hun mener arbeidsoppgavene til teknisk/administrativt personale ikke gjenspeiles i stillingskategoriene.
– Jeg har kollegaer ved andre institusjoner som har lignende oppgaver som meg, men som er konsulenter. Det er litt tilfeldig hvilken tittel du får, sier Brekke. Selv ble hun rådgiver ved å flytte til Stavanger, etter tre år som konsulent med tilsvarende oppgaver ved Universitetet i Tromsø.
– Hvis man vil stige i gradene, må man være forberedt på å flytte, mener Brekke.
Lite kunnskap
Den ferske undersøkelsen viser at en knapp halvdel av de teknisk/administrativt ansatte har hatt karriereutvikling de siste tre årene. 70 prosent har fått individuelt lønnstillegg, 40 prosent har skiftet stilling, 50 prosent har fått mer attraktive arbeidsoppgaver, mens 30 prosent har fått økt lederansvar. Samtidig oppgir bare fire prosent av de teknisk/administrative lederne at de har planer for karriereutvikling for sine ansatte. Andelen vanlig ansatte som oppgir at de vurderer å skifte jobb, er 35 prosent.
– Når de ikke finner muligheter til å utvikle seg gjennom spesialisering, vil mange søke seg bort, selv om de trives i jobben, sier Iddeng.
Mulighetene for etter- og videreutdanning er lite kjent blant teknisk/administrativt ansatte i akademia, ifølge spørreundersøkelsen. Halvparten vet ikke om de har adgang til kompetanseheving for lederopprykk, og like mange vet ikke noe om støtteordninger. Tre av fire mener imidlertid at de har middels eller god tilgang til faglig spesialisering.
– At man har mulighet til å ta noen kurs, er ikke det samme som at man kan gjøre et fornuftig karriereløp, sier Iddeng. Han mener det er behov for et tydeligere karriereskjema:
– Det skal mye til for å få opprykk fra konsulent til rådgiver, uten at kravene er tydelige.
Synliggjøring
Forskerforbundet organiserer både teknisk/administrativt og vitenskapelig personale. Undersøkelsen gir ikke tall på motsetninger mellom gruppene, men ifølge Iddeng har mange av respondentene kommentert dette som vedlegg til sine svar.
– Vi har ikke analysert kommentarene ennå, men mye av fagpolitikken dreier seg om de vitenskapelig ansatte, og man kan nok hevde at det teknisk/administrative støtteapparatet blir stemoderlig behandlet, sier Iddeng. Han trekker fram at mange i denne gruppen har et ønske om å bli sett.
– De kjenner nok på at de urettmessig får skylda for økt byråkratisering, sier Iddeng.
Administrasjonssjef Andrea Grimnes ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen mener at det i lønnsoppgjørene er små muligheter til å jobbe for en reell lønnsutvikling for teknisk/administrativt ansatte. En altfor lav andel av lønnspotten det forhandles om, er øremerket denne gruppen sammenliknet med de vitenskapelige ansatte, mener hun.
– Universitetet ønsker økt kompetanse blant de tekniske og administrative støttefunksjonene. For å imøtekomme dette bør det i sterkere grad kunne argumenteres for stillingsopprykk som følge av økt kompetanse – ikke bare som følge av endring i arbeidsoppgaver, slik det praktiseres i dag, sier Grimnes.
