Slaget om Narvik
LUKK

Slaget om Narvik

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 1. september 2014 kl. 10:46

Drømmer om California preger arbeidet med ny nordnorsk universitets- og høyskolestruktur.

slaget-om-narvik


– Å gjennomføre sammenslåinger på tvers av institusjonenes vilje innebærer ikke nødvendigvis suksess, sier Anne Husebekk.

slaget-om-narvik


– Vi mener det ikke er heldig å bygge opp konkurrerende miljøer i Nord-Norge, sier Arne Erik Holdø. Foto: UiN

Fakta
<

– Jeg tror det viktigste er å organisere strukturen sånn at vi får det Nord-Norge trenger. Det blir ofte glemt i slike regionalkamper.

Rektoren ved Høgskolen i Narvik (HiN) Arne Erik Holdø snakker fort, men velger sine ord nøye. Det er mye som skjer om dagen, mye som kan få store konsekvenser. Universitets- og høyskolestrukturen i Norge skal endres. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt alle institusjonene i oppdrag å finne seg nye partnere. I løpet av september skal de møte Kunnskapsdepartementet (KD) for å fortelle hvem de har valgt, og hvorfor.

Attraktivt teknologimiljø

Narviks problem er bare det at både Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetet i Nordland (UiN) er på frierføtter. Mens universitetene gjerne vil ha Narvik for seg selv, vil Narvik ha alle.

– Styret ved Høgskolen i Narvik har gått inn for ett universitet i Nord-Norge. Det er det man anser som best for landsdelen. Så blir det et spørsmål om man får det til politisk, sier Holdø.

Det som gjør Narvik så attraktivt, er teknologimiljøet. Nord-Norge har som resten av landet stort behov for ingeniører og andre teknologikyndige.

– Styret ved Universitetet i Tromsø har sagt at vi ønsker å samle det teknologiske miljøet, og at vi ønsker en fusjon med Høgskolen i Narvik. Det er også et svar på departementets ønske om å styrke miljøene, og ikke å ha konkurrerende miljøer i nabolaget, forteller rektor ved UiT Anne Husebekk.

Motstand i Bodø

Samtidig er ikke Husebekk, som leder for landsdelens eldste og største høyere utdanningsinstitusjon, fremmed for tanken om å samle hele Nord-Norge under ett universitet.

– Teoretisk kunne det vært en interessant tanke, men det skal være en vilje til å gjøre det i alle institusjonene som blir fusjonert. I praksis tror jeg tanken ikke er gjennomførbar, ikke uten sterkt politisk påtrykk. Men vår erfaring er at dette er tunge prosesser som krever betydelig samarbeidsklima. Å gjennomføre sammenslåinger på tvers av institusjonenes vilje innebærer ikke nødvendigvis suksess.

Og motstanden er stor ved landsdelens andre universitet, UiN i Bodø. Institusjonen som bare har noen få år på baken som universitet, ønsker ikke å bli slukt av UiT.

– Vi tror landsdelen er tjent med to sterke institusjoner som kan bidra til å realisere mulighetene som ligger i nord, sier UiN-rektor Pedersen, som understreker at det allerede er en klar arbeidsdeling mellom de to universitetene.

Problemet er bare teknologimiljøet. Det vil begge ha.

Narvik som Berkeley?

– Nordland er det mest folkerike fylket i nord, med størst behov for teknologi i privat sektor. Sånn sett ser vi at det er nyttig å ha Narvik med på laget, sier Pedersen.

Narvik har ennå ikke gitt opp håpet om å gjøre alle til lags. For å få til det lokker rektor Arne Erik Holdø med en drøm fra USA: California-modellen. Den er kjent fra University of  California, hvor University of California, Los Angeles (UCLA) og University of California, Berkeley inngår som de mest kjente institusjonene. Modellen innebærer at man har en felles overbygning, men med relativt stor selvstendighet og sterk lokal akademisk styring.

Når han blir bedt om å ta et valg, blir Holdø vag, men igjen nøye med ordene. Det ene eller det andre er ikke det beste, mener han.

– Om vi blir del av enten UiT eller UiN, vil det innebære at det universitetet som ikke fusjonerer med oss, vil forsøke å bygge opp teknologimiljøet på egen hånd. Med tanke på folketallet i Nord-Norge mener vi at det er uheldig å bygge konkurrerende miljøer innen teknologi. Derfor syns jeg California-modellen er interessant. Det er fort gjort å ødelegge en faggruppe, men det tar tiår å bygge den opp.

 

KD: California er interessant

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet lover frivillighet under press.

– Min sjef har sagt at hvis nødvendig vil vi kunne foreta sammenslåinger på tvers av institusjonenes ønsker, men vi har presisert at det er siste utvei. Nå syns jeg det er så mange interessante diskusjoner rundt om i hele landet om sterkere samarbeid og strukturendringer, at det å være hard i klypa anser jeg som en litt hypotetisk problemstilling. Foreløpig.

Bjørn Haugstad lover at departementet ikke er forutinntatt i forkant av prosessen som nå settes i gang. Angående kabalen i Nord-Norge sier han at mye blir opp til institusjonene selv.

 – Det er nokså sterke signaler fra Nordland om at de på ingen måte ser for seg ett universitet i Nord-Norge. Jeg har sagt at California-modellen er interessant, men at det må være de nordnorske institusjonene som selv bestemmer seg for den. Det skal veldig mye til for at vi bestemmer det for dem.