Støtter krav om kjønnsperspektiv i forskning
LUKK

Støtter krav om kjønnsperspektiv i forskning

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 18. juni 2015 kl. 14:04

At medisintidsskrift har begynt å kreve et kjønnsperspektiv er på høy tid. Det mener redaktøren for Legeforeningens tidsskrift, som selv ikke vil innføre kjønnskrav.

Fakta
<

Det er særlig amerikanske tidsskrift innen fysiologi som nå krever kjønnsperspektiv i artiklene de publiserer.

– Det er jammen på tide i denne typen tidsskrift. Det er større forskjeller i fysiologien mellom kjønnene enn man skulle tro. Det har vært vektlagt altfor lite, særlig i fysiologiske studier for eksempel med rotter. Det kan være stor forskjell på hann- og hunndyr, sier Are Brean, nevrolog og redaktør for Tidsskrift for den norske legeforening.

Kjønn bidrar til eksellens

Det var Stanford-professor Londa Schiebinger som opplyste om tidsskriftenes endrede retningslinjer da hun gjestet Forskningsrådets konferanse EnGendering Excellence. Målet med konferansen var å bevisstgjøre forskere om betydningen av kjønn både for resultatene og bruken av forskning.

– I stadig flere vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurderinger spør de nå etter et kjønnsperspektiv. Hvis artikkelen din ikke diskuterer dette vil den ikke regnes som eksellent, og blir ikke publisert, sa Schiebinger og viste i hovedsak til tidsskrift innen fagfelt som medisin og naturvitenskap.

Vil ikke stille krav

Selv om en rekke amerikanske tidsskrift nå har slike retningslinjer, mener Brean det ikke er riktig av Tidsskrift for den norske legeforening å innføre tilsvarende krav.

– Vi har ikke i våre retningslinjer for artikkelskriving at det må være et kjønnsperspektiv. Svært få tidsskrift har det. Saken er mer kompleks når det gjelder generelle medisinske tidsskrift som oss. Kjønn er mye mer enn biologi, det er også kultur. Sånn sett kan du si at det affiserer alle områder av medisinfaget. Men å innføre et krav om at alle artikler i generelle tidsskrift, uansett type forskning må inneholde et kjønnsperspektiv, er ikke veien å gå, sier han.

Brean mener det er bedre å ta diskusjonen når artikkelforfatteren har sendt inn første utkast.

– Veldig detaljerte krav kan skremme bort forfatteren. Det er viktigere at vi som redaktører blir flinkere til å reise perspektivet i den redaksjonelle prosessen om artikkelen før publisering. Da er det relevant å spørre forfatteren der det er naturlig: ‘Hvorfor har du ikke her skrevet noe om kjønnsforskjeller?’, sier han og tror andre tidsskrift tenker på samme måte.

– Har du måttet påpeke det til en forfatter i en slik prosess?

– Ja, det har jeg. Men det er et komplekst spørsmål, fordi kjønn er så mye. En ting er det fysiologiske, for eksempel eksperimenterer med et medikament, hvor det kan være essensielt å vite kjønnet på forsøksdyrene. En annen ting er når det handler om kulturelt kjønn. Det er det mer komplisert å vite hvordan kan inkluderes, sier han.

For lite diskutert

Brean mener problemstillingen har vært for lite diskutert blant tidsskriftene.

– Det er litt rart at det ikke har vært tatt opp tydeligere i publiseringsverdenen også, nå som forskningen i større grad krever dette, sier han og viser til at EU med Horisont 2020 har innført krav om at man skal diskutere kjønnsperspektiv i forskningssøknadene.

– Hvordan mottar forskerne et slikt krav?

– Jeg har ikke inntrykk av at det er noe motstand mot dette, men heller at det sees som relevant. Det at man i en forskningsprotokoll blir tvunget til å tenke gjennom kjønnsaspektet må bare være positivt, sier Brean.