Støtter langsiktig forskningsplan
LUKK

Støtter langsiktig forskningsplan

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. november 2012 kl. 11:33

Forslaget om en «nasjonal transportplan» for forskning møter bred støtte. Men opposisjonen krever resultater før det legges nye planer.

st-tter-langsiktig-forskningsplan


– Dette er akkurat det vi trenger for å sikre langsiktighet i norsk forskning, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

st-tter-langsiktig-forskningsplan


Helga Pedersen (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Siv Jensen (Frp) markerte tydelig uenighet om regjeringens gjennomføringsevne.

Fakta
<

– Dette forslaget er noe av det beste jeg har sett på aldri så lenge, sier rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.

Forslaget om en langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble spilt inn av kunnskapsminister Kristin Halvorsen under årets store forskningspolitiske konferanse i regi av Forskerforbundet.

Les også: Vil ha langtidsplan for forskning

Ottersen har tidligere selv vist til Norsk transportplan som et relevant verktøy for forsknings- og høyere utdanningssektoren.

– Ja visst trenger vi opprustning av den fysiske infrastrukturen i dette landet, slik som veier og jernbane, men det er like viktig å ruste opp vår «intellektuelle infrastruktur» – gjennom økt satsing på høyere utdanning og forskning. En «nasjonal transportplan» for forskning er akkurat det vi trenger i en periode der vi må sikre langsiktighet og kvalitet i norsk forskning, sier Ottersen til Forskerforum.

– Vi har allerede en plan!

Forslaget møter også bred politisk støtte. Under det forskningspolitiske seminaret tirsdag, stilte partilederne på Stortinget til debatt om forskning og høyere utdanning. Flere ga uttrykk for støtte til langsiktig planlegging utover de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. Hvordan et prinsipp om langsiktig planlegging skulle utføres, skapte imidlertid større diskusjon.

– Jeg syns det høres ut som en veldig god idé, sa Erna Solberg, som tronet i midten av panelet. Hun mente at stortingsmeldingen for forskning er en slik langtidsplan og at det avgjørende er at den gjennomføres.

– En langtidsplan er det forskningsmeldingen skal være. Men det er viktig at man leverer det som står der. Å ha en plan er fint, men å gjennomføre ting man har lovet er enda bedre, sa hun og la til at Høyre allerede har en langtidsplan på lur:

– Vi har en plan. Den heter Høyres program.

– Hanling fremfor planlegging

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen satte seg mer på tvers av forslaget fra SV-statsråden. Hun fryktet at langtidsplanen for forskning ville bli for uforpliktende.

– Nye uforpliktende langtidsplaner er jeg imot. Da er hensikten helt borte. Det man heller bør gjøre er å forplikte seg, sa Jensen.

Aslak Bonde, som ledet debatten, brøt inn og viste til at Halvorsen presenterte planen som en parallell til langtidsplanene for forsvaret og transport og infrastruktur. I motsetning til en stortingsmelding, innebærer en slik langtidsplan økonomiske forpliktelser. Det lot ikke til å imponere Jensen.

– Derom strides de lærde. Det har vært gjentatte brudd på de planene. Det er gjennomføringen vi må diskutere, ikke nye planer, sa Jensen.

De rød-grønne kollegene støtter imidlertid Kristin Halvorsens forslag. Lars Peder Brekk sa seg enig i forslaget og Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen støttet ideen, men ville ikke forplikte seg på stående fot.

– Jeg er veldig for at vi skal være tydelige på mål innen forskningspolitikken, men jeg tror vi trenger å diskutere litt mer innhold før vi sier hvordan vi skal ha det.

– Viktigere enn forsvaret

Medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Henning Warloe (H) mener en langsiktig plan kan være verdt å vurdere. Han understreker betydningen av forskningssektoren for Norge i tiden fremover.

– For det første er det en veldig viktig strategisk sektor for landet. Etter min mening er det viktigere enn forsvaret. For 20 år siden ville det vært utenkelig å si, men sånn er det nå. For det andre er det en langsiktig sektor. Og for det tredje må vi innse at Norge er et lite land. Vi er nødt til å prioritere klarere. Vi kan ikke bevilge oss ut av det, sier Warloe.

Flere i forskningssektoren Forskerforum har snakket med syns forslaget om langtidsplan er en god idé. Direktør i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning  Sveinung Skule støtter forslaget dersom det innebærer en større økonomisk forpliktelse enn dagens forskningsmelding. Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo slutter seg også til forslaget. Forskerforbundets leder Bjarne Hodne opplever forslaget om langtidsplan som en fornuftig vei og gå, i en tid med strammere prioriteringer.

– Vi har alltid ment at ettårige budsjetter er for kortsiktig for forskningssektoren. En slik plan kan bidra til å øke forutsigbarheten, sier Hodne. 

– Men den bør omfatte mer enn bare infrastruktur. Rekruttering, ressursgrunnlag og arbeidsbetingelser bør også være med. Sektoren må ses som en helhet.