Tar fra de statlige, gir til de private
LUKK

Revidert budsjett:

Tar fra de statlige, gir til de private

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 13. mai 2015 kl. 10:19

Mens flere universiteter og høyskoler står midt i fusjonsplanlegging, kutter regjeringen smøremidlene som skal hjelpe institusjonene.

tar-fra-de-statlige--gir-til-de-private


Manglende finansiering av fusjonsprosesser i universitets- og høyskolesektoren vil gå ut over forskning og utdanning, mener Marianne Aasen (Ap).

tar-fra-de-statlige--gir-til-de-private


– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke har økt saks-midlene, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

tar-fra-de-statlige--gir-til-de-private


– Fusjonsprosessene må kompenseres så det midlertidige kvalitetstapet blir så lite som mulig, sier Petter Aaslestad.

– I en situasjon med store fusjonsprosesser på gang og stor arbeidsledighet, burde universitets- og høyskolesektoren være et satsingsområde. I stedet presenterer regjeringen et revidert budsjett som ikke reviderer noe. 

Det sier SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes etter at regjeringen tirsdag presenterte sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Går til kristne høyskoler

I forslaget vil regjeringen imidlertid revidere noe, men det er til det verre ifølge Fylkeses. Regjeringen foreslår nemlig å kutte i de såkalte saks-midlene. Saks-prosjektet (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) ble igangsatt av forrige regjering for å heve kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Prosjektet har blitt videreført av nåværende regjering, som har lagt mer vekt på sammenslåing enn tidligere. Det har ført frem: Flere universiteter og høyskoler har sagt seg villig til å fusjonere (se faktaboks).

Samtidig går regjeringen nå inn for å kutte i saks-midlene til de statlige institusjonene med 9 millioner kroner, fra 75 millioner til 66 millioner. Pengene skal i stedet gå til saks-prosessen ved private høyskoler. Spesifikt er det snakk om de kristne høyskolene Diakonhjemmet høgskole, Misjonshøgskolen, Haraldsplass diakonale høgskole og Høgskolen Betanien, som vurderer sammenslåing.

Overrasket

– Tidspunktet for sammenslåingene er for de fleste statlige institusjoner 1. januar. Det betyr at behovet for å olje fusjonsprosessene er stort akkurat nå. Dette er de midlene som skal bidra til å skape samarbeidet mellom institusjonene som skal slås sammen. Fusjonsprosesser er ikke noe man kan ta lett på. Staten bør legge til rette for gode prosesser og gode prosesser er sjelden gratis, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Han mener potten heller burde økes enn fordeles på flere institusjoner.

– Jeg er overrasket over at saks-midlene ikke har blitt økt, og jeg syns det er spesielt at potten i realiteten blir redusert, fordi den nå skal fordeles på flere institusjoner, sier han.

– Kutt rammer forskning og utdanning

Fylkesnes får støtte fra stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen.

– Det er forståelig at de private høyskolene som også inngår i fusjoner får saks-midler, men det burde skjedd ved å øke potten, ikke ved å ta fra de statlige institusjonene, sier Marianne Aasen.

Hun presiserer at Arbeiderpartiet ikke har behandlet revidert nasjonalbudsjett ennå, men Aasen frykter at regjeringens forslag vil ramme forskere og undervisere i universitets- og høyskolesektoren. Fusjonsprosessene kommer til å koste penger. Hvis institusjonene ikke får det dekket, vil pengene og tiden tas fra institusjonenes kjernevirksomhet, mener Aasen.

– Man dropper ikke fusjonsprosesser fordi man ikke har råd, og da vil det gå ut over andre oppgaver. Det vil gå ut over forskning og utdanning. Det viser erfaring fra fusjonsprosesser i andre sektorer. Det koster å samkjøre administrasjon, datasystemer og lønnssystemer. Det tar også mye tid å omorganisere, og tid betyr lønnsmidler. Da vil det gå ut over midler som skulle blitt brukt på undervisning og forskning, sier hun.

Krf støtter omfordeling

Regjeringen får imidlertid støtte på Stortinget fra Kristelig folkeparti. Anders Tyvand, som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sammen med Fylkesnes og Aasen, mener regjeringen gjør rett i å omdisponere midlene nå.

– Potten på 75 millioner er tiltenkt fusjoner i både offentlig og privat sektor. Da pengene ble lagt inn i budsjettet, var det uklart hvilke fusjonsprosesser som ville bli iverksatt i år. Nå er fire private institusjoner i gang med en viktig fusjon, og da syns jeg det er bra at disse også får en andel av disse midlene. Departementet vurderer at de resterende 66 millionene er tilstrekkelig for å dekke behovet til de offentlige i år, men jeg tror at det kan være behov for å øke potten noe i 2016-budsjettet, sier Tyvand.

Minimere kvalitetstap

I Forskerforbundet, som er en av de største fagforeningene i universitets- og høyskolesektoren, mener leder Petter Aaslestad at det er riktig at private institusjoner også inkluderes i ordningen. Samtidig er han bekymret for kvaliteten på forskningen og undervisningen i de store omstillingsprosessene institusjonene nå er inne i.

– Det er bra at regjeringen også har fokus på de private institusjonene, men det er et utrolig dårlig signal å kutte i saks-midler i en fase der fusjonene har begynt å akselerere. Kostnadene ved fusjoner har så langt vært underkommunisert, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Han mener institusjonene selv må bli flinkere til å kommunisere kostnadssiden ved fusjoner, særlig for å ivareta kjerneoppgavene.

– Jeg mener de bør bli flinkere til å kreve kompensasjon. Dette er ressurskrevende prosesser hvor de ansattes fokus flyttes vekk fra forsknings- og undervisningsaktiviteten. Det er viktig at det kompenseres så det midlertidige kvalitetstapet blir så lite som mulig.