Av Ragnhild Fjellro
Publisert 7. september 2015 kl. 12:54
I 2002 ble loven om kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer vedtatt av et samlet storting (med unntak av Frp). Hva har loven betydd for kjønnsbalansen i norsk næringsliv? For å besvare det har sosiolog Mari Teigen, sammen med ti andre sosiologer og økonomer, samlet forskningsbasert kunnskap og teoretisk refleksjon om kjønnskvoteringsloven i norske bedriftsstyrer. Det korte svaret er noe nedslående: Lovens virkninger er relativt moderate. Det lange svaret, derimot, gir innsikt som gjør oss langt bedre skikket til å se kjønnskvoteringens betydning i et større, mer fremtidsrettet og rettferdig perspektiv.
Boka er inndelt i ni kapitler. De to første fungerer som introduksjon, med historiske riss om kvoteringslovgivningen og kvinners inntog i arbeidsliv og karriereløp. Vi får effektivt formidlet samlet statistikk, og problematikken plasseres i en nordisk kontekst. I de neste fem kapitlene presenteres ny, forskningsbasert kunnskap om likestilling, kjønnsbalanse, næringsliv og makt. Teigen, som også er forsker og assisterende direktør ved Institutt for samfunnsforskning, er selv involvert i to av dem. I det første prosjektet undersøkes lovens ringvirkninger i bedriftsstyrene og blant toppledelser. Der konkluderes det med at styrer som ikke faller inn under loven, ennå har en klar mannlig dominans, til forskjell fra styrer underlagt loven. De finner også at en økning av kvinner til styrene ikke gir noen naturlig økning av kvinner blant topplederne. I de to neste prosjektene undersøkes (de mange) mannlige og (de få) kvinnelige topplederne. Først holdningene de har til likestilling (her er funnene sprikende, og interessante), siden hva som kjennetegner dem (for eksempel deres posisjon og familiesituasjon). Her finner de et klart kjønnet mønster knyttet til posisjon (flere menn er administrerende direktører, og mannlige toppledere lever i større grad i parforhold og har flere barn). Det fjerde forskningsprosjektet som presenteres, handler om lovens funksjon som brekkstang mot «glasstaket». Har loven forbedret kvinners karriere- og lønnsutvikling i det norske arbeidsmarkedet? Tabloidsvaret: Til en viss grad. De neste forskningsprosjektene ser nærmere på næringslivets tendenser til nettverksrekruttering i et maktperspektiv, og hvordan likestilling og mangfold er brukt i store selskapers selvprofilering.
Bokas uttalte intensjon er å bidra til analyser, refleksjon og kunnskap gjennom utredninger av bakgrunn for, og virkninger av, kjønnskvoteringsloven. Kapitlene med konkrete forskningsresultater gir svært interessant og berikende lesning, men det er særlig i det siste kapittelet at de store refleksjonslinjene trekkes. Det er ført i pennen av sosiologen Fredrik Engelstad, og er en mer teoretisk refleksjon omkring kvotering, sett i lys av forståelser av demokrati og eiendomsrett. Personlig hadde jeg likt at dette kapittelet kom tidligere, fordi det tilfører forskningsresultatene verdifulle dimensjoner. Hovedinntrykket av hele boka er at den er solid, gjennomarbeidet, oppdatert og grundig. Den demonstrerer til fulle at det ikke egentlig finnes noen tabloidsvar på spørsmålet om kjønnskvoteringens virkninger. For djevelen, her definert som kjønnsubalanse, ligger skjult i detaljene.
