Av Lars Holden, Forskningsinstituttenes fellesarena
Publisert 5. november 2014 kl. 12:59
Lars Holden, administrerende direktør i Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)
Forskningsinstituttene har stor forståelse for at mange budsjettposter kuttes med 0,5 prosent for å oppnå effektivisering og avbyråkratisering av statlig forvaltning. Men når dette også rammer noen forskningsprogrammer og basisbevilgningen til instituttene, viser det at tiltaket ikke er helt treffende. Å styrke den faglige kvaliteten er hovedbudskapet i forskningsbudsjettet. Hvorfor man deler ut basisbevilgning til nye institutter som ikke holder tilfredsstillende faglig kvalitet, istedenfor til de miljøene som er faglig kvalifisert, er vanskelig å forstå. Dette kan løses innenfor de foreslåtte rammene og i henhold til dagens regler ved å ta de instituttene som er faglig kvalifisert, inn i basisbevilgningssystemet fra 1.7.2015.
Instituttene er for øvrig stort sett godt fornøyd med statsbudsjettet for 2015 og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Viktigst er det at stimuleringsmidlene for å delta i Horisont 2020 økes med 115 mill. kroner. Det gjør at instituttene har råd til å delta i samme omfang som i 7. rammeprogram. I langtidsplanen trappes økningen opp til 400 mill. kroner, slik at instituttene kan bidra til å øke deltagelsen i Horisont 2020, i tråd med regjeringens plan. De teknisk-industrielle instituttene som har hatt lavest basisbevilgning, får denne økt med 29 mill. kroner. Stimuleringsmidler til å delta i Horisont 2020 og økt basisbevilgning var instituttenes viktigste saker i dette budsjettet. Økning av næringsrettet forskning med 130 mill. kroner og styrking av SkatteFUNN med et forventet provenytap på 120 mill. kroner er også viktig for instituttene. I tillegg økes bevilgningen til verdensledende miljøer med 260 mill. kroner, inklusiv 100 mill. kroner til infrastruktur. Instituttene mener det er viktig at de fleste verdensledende miljøene, som vi ønsker å bygge opp, er innen temaene i langtidsplanen. Dette er sterke områder for instituttene, og det er naturlig at instituttene deltar aktivt i oppbyggingen av disse sterke faglige miljøene.
Langtidsplanen planlegger å nå et mål om at 1 prosent av BNP brukes til FoU innen 2019–2020, og planlegger en vekst på en rekke områder. Det er veldig bra. For instituttene er det også viktig at det står i langtidsplanen: «Instituttene kan […] tilby doktorgradskandidatene erfaring fra tverrfaglig og prosjektorientert forskning som er relevant for næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen ønsker å benytte forskningsinstituttenes kompetanse til å styrke rekrutteringen, særlig til matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag.» Langtidsplanen har også mange pene ord om innovasjon i offentlig sektor. Men det er ikke beskrevet konkrete tiltak. Mulige tiltak kan være å sette av en fast andel til FoU i offentlige innkjøp der andeler avhenger av type innkjøp eller at alle offentlige etater skal lage en plan for innovasjon som inkluderer dialog med leverandører.
