Velgerflukt blant forskere
LUKK

Velgerflukt blant forskere

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. mars 2013 kl. 05:00

Etter åtte år med makten i Kunnskapsdepartementet synker SV-sympatien blant Forskerforbundets medlemmer. Høyre bykser fremover.

velgerflukt-blant-forskere

velgerflukt-blant-forskere

velgerflukt-blant-forskere

velgerflukt-blant-forskere

velgerflukt-blant-forskere

Fakta
<

 

– Dette betyr at det er stemmer å hente for dem som er opptatt av god forsknings- og utdanningspolitikk, sier fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet Jon Iddeng.

Han viser til Forskerforbundets velgerundersøkelse, der nær 7 000 av Forskerforbundets 18 000 medlemmer har svart på hvilket parti de stemte på ved forrige valg – og hvilket de ville ha stemt på dersom det var valg i dag. I tillegg er de spurt om betydningen av forsknings- og utdanningspolitikk for sitt partivalg og hva de synes om regjeringens politikk på området.

Dommen er tydelig:

– Undersøkelsen viser at våre medlemmer ikke er så fornøyd med den forskningspolitikken regjeringen har ført, noe som gir seg utslag i at en del ville stemt annerledes om det var valg i dag, enn de gjorde ved forrige stortingsvalg. Den viser også at de er opptatt av forsknings- og utdanningspolitikk og legger vekt på det når de velger parti, sier Iddeng.

– Hva bør politikerne ta med seg fra denne undersøkelsen?

– At de kan få stemmer fra vår sektor hvis de klarer å overbevise om at de tilbyr en bedre forsknings- og utdanningspolitikk.

Forskerne viktige for regjeringen

Totalt fikk regjeringspartiene SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet 66,7 prosent av forskerstemmene ved forrige stortingsvalg i 2009, ifølge undersøkelsen. Det er en betydelig høyere oppslutning enn i befolkningen totalt, som ga de rødgrønne 47,8 prosent av stemmene og et flertall av stortingsmandatene. Oppslutningen om regjeringspartiene blant Forskerforbundets medlemmer har sunket kraftig siden valget – med 14,6 prosentpoeng til 52,1 prosent. På den andre siden av partiskalaen er det særlig Venstre og Høyre som tiltrekker seg forbundets medlemmer. Venstre har en liten oppgang på 2,5 prosentpoeng til 15,8 prosent, mens Høyre opplever det største hoppet med 8 prosentpoeng til 18,6 prosent.

Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning mener at endringen kan knyttes til den generelle velgerflukten fra de rødgrønne siden forrige stortingsvalg.

– Her ser vi mye av det samme mønsteret som vi har sett for disse partiene totalt gjennom den siste perioden, sier Aardal til Forskerforum.

– Nedgangen for de rødgrønne er kanskje litt mindre enn vi har sett i de totale målingene. I Forskerforbundets måling er det særlig Høyre som går klart frem, men de rødgrønne er betydelig større, selv om de har gått ned. Det betyr at forskerne er en veldig sterk og viktig velgergruppe for de rødgrønne, sier Aardal.

– Betydelig misnøye

Han er ikke i tvil om at forskergruppen er misfornøyd med politikken som føres på eget felt. 0,4 prosent av de spurte svarer at de er «svært tilfreds» med den sittende regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk. 10 prosent svarer at de er «tilfreds». 41 prosent har svart at de enten er «svært lite tilfreds» eller «lite tilfreds».

– Det er en betydelig misnøye med forskningspolitikken, men det er overraskende mange som stiller seg nøytrale. Det er ikke helsvart for de rødgrønne, men forskningspolitikken trekker ikke så mange velgere til de rødgrønne som man kanskje kunne ha forventet, sier Aardal.

Han tror SV sliter med å etablere sakseierskap overfor velgerne – det til tross for at SV har holdt hånden på rattet i Kunnskapsdepartementet i snart åtte år.

– Det er vanskelig å si om de gjør en dårlig jobb, men som velgerne ser det, har de ikke klart å utnytte det handlingsrommet de har hatt. Vi ser det også på Senterpartiet, som har hatt landbruksministeren. Det å være minister for saker som er viktige for kjernevelgerne, fører til at forventingene blir veldig store, og at det blir vanskelig å tilfredsstille velgerne.

Halvorsen: – Oppsiktsvekkende

Kunnskapsminister og tidligere leder av SV Kristin Halvorsen velger imidlertid å se positivt på resultatet. Til tross for kraftig tilbakegang blant en sentral velgergruppe i sektoren hun selv styrer, er hun fornøyd med oppslutningen.

– Det som er oppsiktsvekkende med denne undersøkelsen, er at SV har fire ganger så høy oppslutning blant forskere som i befolkningen. Det er ingen andre partier som har så stor oppslutning blant forskere sett i forhold til befolkningen generelt, sier Halvorsen til Forskerforum.

Hun er samtidig påpasselig med å understreke at forskernes stemmer er sentrale for SV.

Jeg tar denne målingen som en utfordring.

– Det er veldig viktig å være på lag med dem som besitter så viktig kunnskap som forskerne gjør. De representerer spisskompetansen i kunnskapssamfunnet.

– SV går kraftig ned fra forrige valg, tror du det har straffet seg å styre Kunnskapsdepartementet i så mange år?

– Nei, jeg tror det først og fremst henger sammen med at vi har en generell utfordring blant våre sympatisører og velgere. Vi må vise at vi trengs, og at vi utgjør en forskjell. Nå er det mange forhold som spiller inn for folks partivalg – det er ikke bare det området man selv jobber på, som avgjør hvilket parti man stemmer på. Men jeg tar denne målingen som en utfordring. Nå skal vi legge frem en forskningsmelding om noen få uker. Det blir en offensiv forskningsmelding. Men i tillegg må SV mobilisere og vise forskjellen fra høyresiden og våre egne ambisjoner på dette området, sier Halvorsen.

Angrep fra Høyre og Venstre

Både Høyre og Venstre har markert seg innen forskningspolitikken siden forrige valg. Høyre-leder Erna Solberg har ved flere anledninger trukket frem forskning som et sentralt punkt i Høyres satsinger.

– Høyre har sammen med Venstre lovet mer penger til forskning, og de har vært engasjert i en del forsknings- og utdanningspolitiske saker der de har markert avstand til regjeringen, som fjerning av Forskningsfondet. Og mange er misfornøyde med den politikken som er ført, tilbyr Jon Iddeng som forklaring på velgerflukten. Selv opplever kunnskapsministeren opposisjonenes forskningspolitikk som mislykkede angrep.

– Jeg synes det mest oppsiktsvekkende er at Høyre og Venstre ikke har lyktes med sitt budskap overfor forskerne. Jeg tror ikke det har gått én dag uten et angrep fra Høyre eller Venstre på regjeringens forskningspolitikk. Det har tydeligvis ikke imponert så veldig, sier Halvorsen.

– Kun 0,4 prosent sier de er svært tilfreds, og 10 prosent at de er tilfreds med regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk. Hvorfor?

– Jeg har bare én ambisjon akkurat nå, og det er å legge frem en offensiv forskningspolitikk i forskningsmeldingen. Jeg har hatt veldig god kontakt med sektoren i dette arbeidet, og jeg regner med at forskningsmeldingen på hele regjeringens vegne vil vise at vi har ambisjoner om satsing på fremtiden.

[wip4: photo=639988 width=512 align=middle]

Vanskelig å overbevise

På den andre siden av det politiske spekteret sitter en fornøyd Erna Solberg.

– Dette er veldig hyggelige tall for oss, sier hun – det til tross for at Høyre, med 18,6 prosent av forskerstemmene, ligger godt under landsgjennomsnittet for meningsmålingene i januar på 33,9 prosent. Hun ønsker ikke å løpe etter forskerne av den grunn.

– Vi må snakke om hva vi synes er viktigst for Norge, ikke først og fremst skreddersy budskap til velgergrupper og løpe etter velgerne. Vi må få velgerne til å skjønne at vår analyse er riktig, og få dem med oss.

Samtidig vedgår Solberg at Høyre har en utfordring i å overbevise de høyest utdannede i universitets- og høyskolesektoren.

– Hvis vi får sitte i regjering, håper jeg at vi kan øke oppslutningen enda mer ved å vise at vi har et innhold i vår politikk som kan bidra både til å løfte forskningen og til å løfte universitetssektoren. Vi har ambisjoner om at vi skal løfte forskning og ha flere verdensledende forskningsmiljøer og universitetsmiljøer i Norge. Vi har invitert hele akademia til å komme med forslag til hvordan vi kan realisere en sånn målsetting fremover, sier hun.