Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 5. november 2013 kl. 08:54
– Jeg tror at MOOC-kurs vil stå helt sentralt også i Norge innen to-tre år, sier professor Arne Krokan.
– Du kan sammenligne det som nå skjer, med da vi begynte å kjøre bil i stedet for å bruke hest og kjerre, sier Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU. Krokan er den første norske foreleseren som tilbyr et universitetskurs som «Massive Open Online Course» (MOOC). Ledende universiteter som Harvard, UC Berkeley, Stanford og Princeton har det siste året lagt ut hundrevis av MOOCs, som følges av så mange som 10 millioner brukere verden over. «Studenttallet» vokser daglig, og Harvard skal ha innhentet 5 milliarder dollar til videre investeringer i MOOC.
MOOC er en form for fjernlæring hvor alle med Internett kan melde seg på kurs med forelesninger, seminarer, kollokviegrupper, innlevering og bedømmelse av oppgaver. I tillegg til kursmateriell som forelesningsvideoer, oppgaver og litteratur byr MOOC på en interaktiv samhandlingsarena for lærere og studenter. Kursene er gratis, men det koster en mindre sum å få eksamensbevis fra vertsinstitusjonen. De fleste kursene har imidlertid ikke eksamen, men utsteder såkalte badges, som skal være i ferd med å aksepteres som kompetansebevis av næringslivet i USA.
Tror konkurransen blir hard
– Jeg tror at MOOC-kurs vil stå helt sentralt også i Norge innen to–tre år, sier Krokan. Han bruker termen disruptiv teknologi, en nyvinning som forstyrrer et eksisterende marked. Slike kurs kan tilpasse læringsopplegg individuelt på en helt annen måte enn dagens høyere utdanning.
– Hvis hver enkelt student får tilrettelagt læringsobjekter til sitt kunnskapsnivå, samtidig som man følger forelesninger med lærebokforfatteren ved Harvard, kan det bli vanskelig å tilby et levedyktig alternativ ved en norsk høyskole, sier Krokan.
Følgene MOOC måtte få i Norge, er temaet for et utvalg satt ned av Stoltenberg-regjeringen i sommer.
– Vi må vurdere studentstrøm, norsk politikk for utdanningsstøtte, infrastruktur og finansiering, arbeidslivets behov og institusjonenes reaksjoner, sier utvalgsleder Berit Kjeldstad, som også er prorektor for forskning ved NTNU. Utvalget skal legge fram to rapporter – den første før nyttår, den neste til sommeren – i form av en NOU om hvordan Norge skal forholde seg til utviklingen.
Pedagogiske superstjerner
– Vi har diskutert egenaktivisering av studentene, foreleserne som mentorer, nye internasjonale fellesarenaer for generiske fag og merkevarebygging av professorer som pedagogiske superstjerner, sier Kjeldstad. Hun legger til at den norske akkrediteringsordningen for høyere utdanning vil komme under press fordi MOOC-bevisene ikke er kvalitetssikret ut fra standardene som norske institusjoner bruker.
Endre Olsvik Elvestad er studentmedlem i utvalget og sitter også i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning i Universitets- og høgskolerådet. Han mener det er liten grunn til å frykte at norske studenter vil rømme campus hvis MOOC-ene blir utbredt:
– Jeg tror den typiske student mellom 18 og 25 år vil fortsette på campus, men samtidig følge bedre forelesninger og bruke dette aktivt videre sammen med lærerne lokalt.
UiO er i gang
Universitetet i Oslo (UiO) planlegger sitt første MOOC-tilbud innenfor selvstudievarianten av ex.phil. – det såkalte Flexphil. Kurset vil inneholde videoer av forelesninger og dialoger mellom filosofer fra UiO, i tillegg til flervalgstester og faglige diskusjoner.
– Strykprosenten på selvstudievarianten er svært høy, og en MOOC kan bli et supplement som gjør at flere består eksamen, sier seniorrådgiver Bent Kure ved universitetets Senter for informasjonsteknologi. Ifølge Kure vurderer UiO å lansere MOOC-tilbud på områder der universitetet er unikt. Blant annet utvikler Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø en MOOC om internasjonal utvikling i samarbeid med forskere ved Stanford University.
Dagens digitale læringssystemer som Fronter og It´s learning, de såkalte LMS-ene (learning management system), er lite egnet til å gjennomføre MOOCs. BIBSYS har installert Canvas – en moderne læringsplattform – på en testserver. Denne brukte professor Arne Krokan til å legge ut landets første MOOC. Så langt er tjenesten gratis og tilgjengelig for alle.
– Vi registrerer veldig stor nysgjerrighet rundt det å lage MOOCs, men kunnskapsnivået er variabelt, sier BIBSYS-direktør Frode Arntsen.
