Publisert 7. januar 2015 kl. 11:51
– Vi ser fram til å høre fra institusjonene og sektoren hva de mener om forslagene i rapporten, sier Isaksen.
– Vi foreslår en basiskomponent som ikke er avhengig av resultater for å sikre langsiktighet for institusjonene.
Det sa Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå, da han onsdag la frem rapporten fra det såkalte Finansieringsutvalget. Hægeland har ledet ekspertgruppen som har hatt i oppdrag å vurdere finansieringen av universitets- og høyskolesektoren.
Han understreket at utvalget ikke ønsker å flytte deler av basisbevilgningen til Norges forskningsråd, som innebærer en større konkurranseutsetting av forskningsmidler. Ekspertgruppen foreslår derimot å videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem, men med visse justeringen innenfor den resultatbaserte delen av finansieringspotten.
– Vi har lagt vekt på at systemet skal være enkelt og oversiktlig og at det vektlegger noen få områder for stimulering av måloppnåelse. Institusjonene skal ha strategisk handlingsrom, og de skal måles etter resultater, sa Hægeland.
Budsjett avhengig av måloppnåelse
I dag er ca. 30 prosent av institusjonenes bevilgninger avhengig av resultater, som publisering av forskning og studiepoengproduksjon. Ca. 70 prosent av bevilgningene er basisbevilgning som ikke påvirkes av måloppnåelse. Det er imidlertid variasjoner mellom institusjoner, og det kan bli nye endringer med ekspertgruppens forslag.
Ekspertgruppen foreslår å ta utgangspunkt i dagens finansiering, slik at det samlede bevilgningsnivået for den enkelte institusjon opprettholdes. Ekspertgruppen foreslår imidlertid en del av basisbevilgningen skal være avhengig av måloppnåelse etter avtale med Kunnskapsdepartementet. Denne delen skal utgjøre fem prosent av institusjonens totale budsjett, og kan i verste fall bety kraftige budsjettkutt for institusjonene hvis de ikke oppnår målene som settes. Ekspertgruppen understreker at den ønsker mål som er ambisiøse, men realistiske.
Ny fordeling for studiepoeng
Ett av forslagene er å endre hvilken økonomisk uttelling institusjonene får for produksjon innen ulike studieprogram.
«Det er særlig innplassering av studieprogram i nye kategorier som vil kunne påvirke størrelsen på basiskomponenten, ettersom studiepoengsindikatoren utgjør 22 prosent av samlet bevilgning», skriver ekspertgruppen i sin rapport.
Ekspertgruppen foreslår et system for innplassering som er firedelt:
Ekspertgruppen understreker at dette er en grovmasket inndeling som kan justeres mer nøyaktig for konkrete studieprogrammer.
Isaksen vil ikke kommentere
Finansieringsutvalget foreslår også at den resultatbaserte finansieringen skal endres til også å belønne produksjon av hele grader, ikke bare studiepoeng, og produksjon av doktorgrader og internasjonal utveksling av studenter og yngre forskere.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avsto fra å kommentere innholdet i rapporten, selv om han innrømmet en sniktitt i konklusjonene.
– Når vi får sånne rapporter er det alltid veldig fristende å gå inn og kommentere forslag og enkeltsaker. Det er veldig mye spennende her og mange gode forslag, men det er litt prematurt å kommentere forslagene nå, sa Isaksen da han mottok rapporten.
Uvanlig kort høringsfrist
Rapporten sendes umiddelbart ut på høring, med en uvanlig kort høringsfrist. Fristen er satt til 9. februar fordi regjeringen ønsker å at rapporten også skal være et grunnlag for det arbeidet som gjøres med stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Stortingsmeldingen skal presenteres for Stortinget i løpet av våren 2015.
– Høringsfristen er noe kortere enn vi kan ønske oss, men skyldes at vi vil se vurderingene av nye forslag til finansiering i sammenheng med stortingsmeldingen vi har varslet om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Vi ser fram til å høre fra institusjonene og sektoren hva de mener om forslagene i rapporten, sier Isaksen.
I en foreløpig uttalelse sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad at utvalget ser ut til å treffe godt med sin virkelighetsbeskrivelse.
– Det er vi glad for, selv om vi skulle ønske at utvalget var enda tydeligere på at handlingsrommet og basisfinansieringen av universiteter og høyskoler bør styrkes, sier Aaslestad.
