Vil bruke loven mot midlertidighet
LUKK

Vil bruke loven mot midlertidighet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. september 2015 kl. 09:36

Forskerforbundet ønsker endringer i tjenestemannsloven for å få bukt med høy bruk av midlertidige stillinger.

vil-bruke-loven-mot-midlertidighet


– Bruken av midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler har vært stabilt høyt til tross for store endringer i sektoren, som kvalitetsreformen og stor økning i studentmassen og den eksternt finansierte porteføljen, sier Bjørn T. Berg.

Fakta
<

18 desember blir en viktig dag for de som jobber på midlertidige kontrakter ved universiteter og høyskoler. Da legger regjeringens arbeidsgruppe frem sin kartlegging av midlertidighet i sektoren. Samme dag skal tjenestemannslovsutvalget legge frem sin konklusjon. Det partssammensatte utvalget, der Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio er representert, vurderer endringer i tjenestemannsloven. Loven er sentral for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, der bruken av midlertidige ansettelser er særlig høy.

– Vi hadde gjerne sett at adgangen til å ansette midlertidig ble strammet inn, og at tjenestemannsloven kom nærmere arbeidsmiljøloven på dette punktet, sier leder av fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet, Bjørn T. Berg.

Stabilt høy midlertidighet

Mens arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforhold i det private, regulerer tjenestemannsloven arbeidsforhold i staten.

– Tjenestemannsloven gir videre adgang til å tilsette midlertidig enn arbeidsmiljøloven, og det er ingen grunn til å tro at adgang til midlertidighet ikke blir brukt. Det ser vi i universitets- og høyskolesektoren, sier Berg.

I 2014 var 7,8 prosent i norsk arbeidsliv ansatt midlertidig. Ved universiteter og statlige høyskoler var hele 17,7 prosent av vitenskapelig ansatte og 14,3 prosent av administrativt ansatte i midlertidige stillinger.

– Universitets- og høyskolesektoren ligger langt over snittet for hele arbeidslivet, og bruken av midlertidige stillinger har vært stabilt høyt til tross for store endringer i sektoren, som kvalitetsreformen og stor økning i studentmassen og den eksternt finansierte porteføljen, sier Berg.

Vil ha effekt

– I hvilken grad er bruk av midlertidige stillinger et problem i andre deler av staten?

– Vi er litt usikre på hvor ille det er, for vi har ikke gode tall for staten for øvrig. En del av jobben nå er å fremskaffe tall for resten av statlig sektor. Det vi imidlertid vet er at bruken av midlertidige stillinger i gruppen som kalles offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring er på rundt 5,3 prosent.  Men det kan godt være store variasjoner som vi ikke kjenner til.

– Er endringer i lovverket riktig virkemiddel når bruken av midlertidige kontrakter er så ulik i staten?

– Jobben nå går ut på å finne gode tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting. Så langt vet vi at tjenestemannsloven gir utvidet tilgang. Tiltak som går ut på å stramme inn adgangen til midlertidig tilsetting etter tjenestemannsloven vil derforha en effekt. Noe annet ville vært merkelig.

Vil beholde stillingsvernet

En motforestilling mot å endre tjenestemannsloven kan være at man da også åpner for å gjøre andre endringer som ikke er like populære blant fagforeningene. Mens tjenestemannsloven har en videre adgang til midlertidig ansettelse enn arbeidsmiljøloven, har den også et sterkere stillingsvern. Det innebærer at det er vanskeligere å gå til oppsigelse med grunnlag i subjektive forhold ved en ansatt i staten enn i andre sektorer.

Berg tror imidlertid det ikke blir aktuelt å se på endringer i stillingsvernet for å få på plass en innstramming i bruken av midlertidige stillinger.

– Nei. Det er såpass spesiell virksomhet man driver med i staten. Tjenestemenn i staten skal ha en faglig uavhengighet til det til en hver tid sittende regimet, og det sterke stillingsvernet er avgjørende for det. Det må videreføres. Stillingsvernet er også sentralt for den akademiske friheten i UH-sektoren.