Vil ha langtidsplan for forskning
LUKK
Annonse
Annonse

Vil ha langtidsplan for forskning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 6. november 2012 kl. 12:09

Transportsektoren har det. Forsvarssektoren har det. Nå er det på tide at forskningssektoren også får en langtidsplan, mener Kristin Halvorsen.

Fakta
<

– På transportområdet har vi en nasjonal transportplan. Jeg har tenkt å spille inn overfor mine rød-grønne kollegaer at vi trenger en nasjonal plan for investeringer og opptrappinger innen forskningsinfrastruktur.

Ikke luftet med regjeringen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lanserte forslaget om en nasjonal langtidsplan for forskning under årets store forskningspolitiske seminar tirsdag. Seminaret i regi av Forskerforbundet, er en møteplass for politikere og forskningssektoren for å diskutere grunnleggende spørsmål sektoren står overfor. Kristin Halvorsen, som var invitert til å innlede seminaret om regjeringens forskningspolitikk, la større vekt på å diskutere det regjeringen ikke har bestemt seg for.

– Jeg lufter ting her som regjeringen ikke har rukket å diskutere ennå. Dette er ingen lekkasjer fra forskningsmeldingen, men jeg syns det er mer spennende å lufte dette med dere, mens vi fortsatt er i prosess, sa Halvorsen som trakk frem langsiktig planlegging som et sentralt tema.

– Full tilslutning

– Når vi skal satse på kunnskap og forskning, er det avgjørende at vi har forutsigbarhet og enighet om hva skal prioriteres. Vi har en bygningsmasse som har store behov. Investeringer til kunnskapsbygg vil være en stor utfordring for oss fremover. Det er behov for systematikk og langsiktig planlegging for bygg, stipendiater, studieplasser og forskningsnivå, sa hun.

Forslaget møtte umiddelbar støtte fra rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

– Jeg er veldig glad for dette forslaget. Jeg gir min fulle tilsutning som statsråden. I universitets- og høyskolesektoren snakker vi om et vedlikeholdsetterslep på et tosifret milliardbeløp. Betydelige andeler av budsjettene våre går til vedlikehold og restaurering, men vi har ikke mulighet til å gjøre alt vi bør gjøre. Dette handler om læringsmiljø, universell utfordring, forskningsinfrastruktur og ansvar for nasjonale monumentalbygg. Skal vi styrke kvaliteten på norsk forskning, må vi styrke infrastrukturen, sier Sigmund Grønmo.

Større åpenhet om behov

Han mener imidlertid det er nok gode planer som må følges opp mens vi venter på at nye forslag skal gjennomføres.

– Vi må ikke la utarbeidelse av en nasjonal plan bli en sovepute. Vi har mange nok planer som er ferdig utarbeidet til å sette i gang med bevilgninger, sier Grønmo.

Halvorsen viste også til at Kunnskapsdepartementet har oversikt over innmeldte behov til investeringer i bygg, men at dette ikke offentliggjøres. Dette ønsker hun nå større åpenhet rundt.

– Det er en ”hemmelig” liste som vi ikke har særlig offentlighet rundt, men jeg tror vi tåler en større åpenhet rundt prioriteringsrekkefølgen. Da kan vi ta grep som gir bedre forutsigbarhet for institusjonene, sa Halvorsen.