Publisert 27. august 2014 kl. 13:30
– Det er enda viktigere nå at norske forskere tar del i fremragende forskningsnettverk, sier Arvid Hallén som oppfordrer flere til å søke midler fra Horisont 2020.
– Forskerne må fortsette å søke penger fra Forskningsrådet, sier Marianne Aasen (Ap).
– Vi oppfordrer norske forskere til å søke EU først, og så kan de søke Forskningsrådet etterpå.
Det sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén til Forskerforum.
Innspill til statsbudsjettet
Som svar på regjeringens nye strategi for økt forskningssamarbeid med EU, vil Forskningsrådet at regjeringen gir mer penger til å stimulere norske forskere til å søke midler fra forskningsprogrammet Horisont 2020.
I Forskningsrådets budsjettforslag for 2015, bes det om en økning på 63 millioner til STIM-EU-programmet. Totalt ber Forskningsrådet om en økning på 1 milliard til sine budsjetter, som vil tilsi en 13 prosents budsjettvekst fra 2014. Om det blir tilfelle, får vi svar på senere i høst når regjeringen presenterer sitt første selvstendige budsjett. Rammene er i ferd med å legges – i dag startet regjeringens budsjettkonferanse.
– Vi har et offensivt forskningsbudsjett med flere hovedprioriteringer. Én av disse er økt internasjonalisering, og jeg håper at regjeringen i tråd med EU-strategien nettopp styrker ordningene som skal utløse et bredt forskningssamarbeid med EU. Tiltakene som kan styrke norsk deltakelse i rammeprogrammet er kritisk viktig, sier Hallén.
Vil ikke spare penger
Mens forskningssektoren venter og håper på økte budsjettrammer, oppfordrer Hallén norske forskere på pengejakt til å prioritere EU-søknader fremfor søknader til Forskningsrådet
– Det europeiske forskningssamarbeidet går inn i en ny fase der det blir enda viktigere å komme inn i fremragende forskningsnettverk. Finansieringen vil i mange tilfeller være veldig god. Programmene er rettet mot utfordringer som er felles for Europa og Norge. Regjeringen har vedtatt en strategi for norsk forskningssamarbeid med EU. Den er veldig ambisiøs og setter som mål at vi skal øke vår deltakelse i rammeprogrammet betydelig. Det krever en mobilisering i hele forsknings-Norge, sier Hallén.
– Når vi sier at dette er viktig, er det også fordi vi har store forventninger til at det vil styrke norsk forskning, og at det vil tjene felles europeiske mål, og kunne heve Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon, legger han til.
– Oppfordrer dere til dette for å spare penger i Forskningsrådet?
– Nei. Det er for å rette oppmerksomheten mot mulighetene som gis i rammeprogrammet. Norske forskere må ikke se på det som et andrevalg. Vi er ikke ute etter å spare penger. Vi vil ha offensive budsjetter fra regjeringen.
– Samme hvor pengene kommer fra
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Aasen, mener Arvid Halléns oppfordring er verdt å følge.
– Jeg syns Halléns oppfordring er en interessant måte å understreke behovet for internasjonalisering på. Skal vi ha ambisjoner i Norge, må vi konkurrere med EU. Vel så viktig er den nytteverdien forskeren får av kontakten med miljøene utenfor Norge.
– Er det ikke naturlig at norske forskere søker det norske Forskningsrådet om midler når de skal finansiere prosjekter?
– Jo, og det må de jo fortsette med. Men vi lever i en global verden, og særlig forskningen er internasjonal. Å sette opp en grense ved Svinesund er kunstig når det gjelder forskning. Mange av utfordringene i Europa er som i Norge: En befolkning som eldes, å få offentlig sektor til å fungere bedre, å håndtere konkurransen fra voksende markeder. Dette er utfordringer alle har, sier Aasen og legger til:
– Vi trenger svar på store samfunnsutfordringer innen for eksempel klima, medisin og. Stortinget bevilger mye til EU, Forskningsrådet og institusjonene. Om løsningene og svarene fra forskningen kommer fra Brussel, Gjøvik, Oslo eller Birmingham, spiller derfor en mindre rolle.
Statsbudsjettet mindre viktig
Marianne Aasen håper som Arvid Hallén at forskningen skal avses med mer midler når regjeringen nå begynner sitt arbeid med statsbudsjettet for neste år. Samtidig peker hun på at 2015 kan bli et år der statsbudsjettet ikke blir det viktigste premissgrunnlaget for forskning og høyere utdanning i tiden fremover.
– Jeg har sterke forventninger til at regjeringen øker budsjettene til forskning og innovasjon, at de øker studiestøtten og bygger enda flere studentboliger. Men det er samtidig mye annet på gang i sektoren som har større betydning i lang tid fremover. Endringene som er varslet når det gjelder strukturen i universitets- og høyskolesektoren er vel så viktig som hvor mye penger som kommer, sier Aasen.
