Nyheter | USA under Trump
Publisert 18. desember 2025 kl. 13:35
En av historiene som har preget 2025 har vært konflikten mellom USAs president Donald Trump og en rekke av landets mest kjente universiteter.
Universitetene har vært anklaget for å tillate antisemittisme under studentprotester mot Israels krigføring i Gaza og for at mangfoldstiltak egentlig er ulovlig diskriminering. Bøter og stans i offentlige forskningsmidler har vært potente trusler.
Kritikere mener anklagene brukes for å underminere akademisk frihet og kue forskernes frie stemme.
Hilde Eliassen Restad er USA-ekspert og førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole. Hun ga i november ut boka «USA. En nekrolog?» rettet mot et bredt publikum. De mange angrepene på universitetene det siste året er etter Restads mening en en logisk konsekvens av dype politiske strømninger i amerikansk politikk.
− Hvorfor har Trump i 2025 valgt å ha en så hard linje mot mange universiteter. Er de en god fiende?
− Jeg tror det er nyttig å se Trumps politikk i et litt større perspektiv. Det som han og hans støttespillere og bevegelsen som har bygd seg opp rundt ham egentlig ønsker er en kontrarevolusjon mot det USA som utviklet seg etter borgerettighetsæraen på 1960- og 1970-tallet. Det USA som har vokst fram i slutten av det tjuende århundre er et liberalt demokrati som nå opplever en illiberal motreaksjon fra ytre høyre. Der er universitetene veldig viktige.
− Er det riktig å si at det ikke er så mange utenfor akademia som har støttet universitetene?
− Det kommer vel an på hvordan du ser på det. Det jo vært massiv motstand på grasrotnivå mot Trump 2 siden han ble innsatt. De aller største protestmarsjene i amerikansk historie har vært i år med «No Kings»-protestene i juni og oktober, som er en bred protest mot hele Trumps agenda, og at han er så autokratisk. Så det har kanskje ikke nødvendigvis vært en spesifikk støtte til universitetene. Men en bred motstandsbevegelse mot Trump har materialisert seg.
− Det kan virke som om universitetene mangler venner i offentligheten?
− Det tror jeg ikke stemmer, dersom vi tenker på offentligheten som den eliten i USA som selv har gått på universiteter og har barn der. De er jo en del av det systemet og de har kommet ut av de universitetene, så jeg tror de har mange støttespillere.
− Universitetene blir kritisert for å ha blitt for elitistiske og fremmedgjort seg fra USAs majoritetsbefolkning?
− Det har alltid vært en kritikk. Samtidig har også universitetene vært en av de fremste motorene for sosial mobilitet i USA. Høyere utdanning i USA er et enormt nettverk − fra «community colleges» til forskningsuniversitetene. Særlig siden andre verdenskrig har det vært måten arbeiderklassen og lavere middelklasse har klatret oppover på. Det har vært todelt. Veldig mange av de på høyresida som kritiserer eliteuniversitetene har selv gått på eliteuniversitetene og ønsket å gå der.
− Mange trodde at universitetene ville være immune mot press fra føderale myndigheter i Washington. Universitetene er gjerne private eller eid av delstatene. Men trusler fra Trump-administrasjonen om bøter og om å trekke tilbake føderale forskningsmidler har vist seg å være effektivt.
− Da er vi tilbake til det jeg sa i starten. Fordi dette er et helhetlig angrep på USA som liberalt demokrati, kan man ikke lenger stole på gamle normer og institusjoner som for eksempel at føderale forskningsmidler er upolitisk.
− Det er også ganske snedig at Trump-administrasjonen har brukt lovgivning kjempet fram på 1960-tallet, som borgerrettighetsloven. For eksempel ved å bruke den delen av loven som skulle hindre diskriminering på basis av hudfarge, og rette den mot universitetene?
− Snedig er et ord. Men poenget er at de ønsker å invalidere hele det rammeverket som har gjort at USA ble et liberalt demokrati. Det var først med reformene og grunnlovstilleggene og lovene som ble vedtatt på 1960-tallet, inkludert borgerrettighetsloven og valgloven, at man garanterte politisk makt og representasjon også til minoriteter, særlig da svarte amerikanere. Det er det de ønsker å reversere. Det Høyesterett sier, og denne bevegelsen gjør, er at det er diskriminerende å ta hensyn til hudfarge. Som er å gå tilbake til det USA man hadde før borgerrettighetsbevegelsen.
− Hvor tror du vi står nå i tautrekkingen mellom universitetene og Trump? Harvard har ikke inngått forlik, men mange andre har gjort det. Er dette over nå, eller vil det fortsette?
− Agget mot akademia er langvarig og sterkt på høyresida. Innimellom kan de ha litt kort oppmerksomhetsspenn. Men dette tror jeg ikke de vil gi seg på. Det er ulike ting man kan kjempe om på høyresida og alle er ikke enige om alt. Men akkurat dette tror jeg mange er enige om.
− Det har vært noen nederlag for Trump-administrasjonen i rettssystemet, blant har flere propalestinske studentaktivister som ble pågrepet sluppet fri?
− Det har egentlig vært veldig mange nederlag i de føderale domstolene, men hvis man kommer opp til Høyesterett så møter man en av de institusjonene som på en måte er kapret av den høyreradikale, illiberale delen av høyresida. Så der vinner Trump mye oftere enn han vinner i de føderale domstolene.
− Det virker som om presidenten er veldig opptatt av penger, forlik, at folk må betale en bot og en straff. Hvorfor er han så opptatt av å vinne i rettssystemet?
− Jeg vet ikke om han er opptatt av å vinne i rettssystemet. Men han er veldig opptatt av at folk skal betale ham for ting. Jeg vet ikke, men det kan jo hende at han klassifiserer penger som anerkjennelse, respekt, kjærlighet. Det er en mulighet.
