− Kan oppleves som om man blir overvåket
LUKK
Annonse
Annonse

Sensorteknologi på kontoret:

− Kan oppleves som om man blir overvåket

Av Asle Olav Rønning

Publisert 18. september 2023 kl. 09:27

NTNU valgte bort sensorteknologi i planleggingen av ny campus.

Forskerforum har de siste ukene skrevet om Havforskningsinstituttet (HI), som innførte varmeregistrerende sensorer plassert under kontorpultene ved avdelingen i Flødevigen utenfor Arendal.

Hensikten var å kartlegge bruk av kontorene, men flere av de ansatte reagerte på det de oppfattet som et inngripende tiltak.

Saken ble i forrige uke behandlet på et samarbeidsmøte mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud ved HI. Avdelingsdirektør Øystein Brun i HI sier til Forskerforum at innspillene fra møtet vil bli tatt hensyn til. Innsamlingen av data er fortsatt midlertidig stoppet, og det er ikke tatt noen avgjørelse om å starte opp igjen.

Det har vært reist spørsmål om hensynet til personvern har blitt godt nok ivaretatt, og HI har sagt at det har vært svakheter med måten kartleggingen har vært planlagt på. Leder i Forskerforbundet ved HI, Mari Skuggedal Myksvoll, har i Forskerforum sagt at andre løsninger burde vært vurdert.

NTNU valgte bort sensorteknologi

Flere andre offentlige virksomheter har brukt lignende metoder, men noen har også valgt dem vekk.

NTNU har sterk teknologisk kompetanse, men valgte å ikke bruke sensorer i datainnhenting i forkant av ny campus i Trondheim. Hanna Maria Jones, direktør for campusutvikling, sier at hensynet til brukerne var en av faktorene som ble vektlagt. Foto: NTNU

NTNU vurderte løsningen, men la den bort i planleggingen av sin nye campus i Trondheim. Hanna Maria Jones, direktør for campusutvikling ved NTNU, sier at universitetet vurderte å bruke sensorer for å kartlegge arealbehov tidlig i planleggingen. Konklusjonen ble å ikke bruke dem.

− Vi diskuterte på et tidlig tidspunkt sensorteknologi. Vi har jo teknologimiljøer her som er langt framme, sier Jones til Forskerforum.

− Vi valgte å benytte en kombinasjon av kvantitative og kvalitative spørreundersøkelser i stedet, sier hun.

Det ble også gjort fysiske tellinger. Dette er tilbake i 2018, da NTNU kartla behov og krav til den kommende utbyggingen. Sensorteknologi fantes også da.

Planleggerne trengte kunnskap om bruk av både kontorer og undervisningslokaler, og fant at de fikk de dataene de trengte med tradisjonelle metoder.

Kan oppleves som overvåking

Jones sier at hensynet til brukerne var en av begrunnelsene for ikke å bruke sensorer for å hente inn data. Hun sier at man må ta med i betraktningen hvordan de som er gjenstand for kartleggingen opplever det.

− Det kan oppleves som om man blir overvåket. Dersom datainnhentingen ikke gjøres på en åpen måte, og det ikke informeres godt om formålet og hva informasjonen brukes til, kan det bli resultatet, sier Jones.

− En del av avveiningen når man skal bruke sensorteknologi må være behovet for data kontra hvordan det oppleves av de som blir målt, sier hun.

Statsbygg: Valgte å telle selv

Statsbygg er byggherre for nye bygg i universitets- og høgskolesektoren, men har ingen særskilt anbefaling når det gjelder digitale løsninger for innhenting av tallgrunnlag for arealbehov. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sier at dette er den enkelte virksomhets ansvar.

− Alle vet at det å oppleve at man blir overvåket ikke er bra, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto: Statsbygg / Geir Andreas Rybakken Ørslien

Men også Aschim sier at det er viktig å tenke gjennom hvordan kartleggingen oppleves av den enkelte.

− Du må sikre at du ikke kommer i en situasjon der personer føler seg overvåket, sier hun.

Aschim har merket seg artiklene om kartleggingen ved HI, men vil ikke kommentere denne nærmere.

Hun sier at Statsbygg selv, i egne lokaler i fjor, hadde behov for en gjennomgang av arealbehov.

Da valgte Statsbygg å bruke manuell telling, og ikke sensorer for å hente inn data om bruk av arealene.

− Alle vet at det å oppleve at man blir overvåket ikke er bra, sier Aschim, og understreker at det må legges varsomhet til grunn når ny teknologi skal tas i bruk.

Bruker radar – men ikke på kontorene

HI har i forbindelse med sin kartlegging opplyst til de ansatte at lignende bruk av sensorer som den i Flødevigen også blir brukt eller har vært brukt i andre offentlige virksomheter. Blant dem er Miljødirektoratet, som bekrefter at sensorer akkurat nå brukes i kartlegging i en av etasjene i direktoratets kontor i Trondheim.

Målingene i Miljødirektoratet har imidlertid kun vært rettet mot fellesarealer og samlet bruk av etasjen.

− Hensikten med kartleggingen er å få kunnskap om tilstedeværelse, slik at vi kan tilpasse arealene best mulig til våre ansatte, skriver Svein Gustad, seksjonsleder for sikkerhet og beredskap, i en e-post.

Gustad opplyser at det ikke har vært målinger inne på kontorer eller ved kontorpulter. Det er kun antall personer i fellesarealer som er registrert, ikke hvem som er til stede. Den ene etasjen er valgt ut for å gi et representativt bilde.

− Vi har vurdert at dette ikke behandler personopplysninger, svarer Gustad på Forskerforums spørsmål om hvordan personvernhensyn er ivaretatt i kartleggingen.

Han opplyser at det har vært dialog med verneombud og hovedverneombud i forkant, informasjon på internett og oppslag på dørene. Antall personer som bruker etasjen har vært målt med monitorer som har fanget opp hvor mange som har gått ut og inn. Kartleggingen startet i mars i år og skal vare til desember.

Miljødirektoratet har brukt to ulike sensorer, både en type sensor med radar og en passiv infrarød sensor som måler endringer i lys.

Artikkelen er endret 18.09. klokka 17.00. I en tidligere versjon sto det feilaktig at de fleste av de ansatte ved Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen reagerte på bruken av sensorer på kontorene. Det korrekte er at noen av de ansatte reagerte på det de oppfattet som et inngripende tiltak.

Les også: