Uten tilbudet i Nesna, kunne Ragnhild Brodersen aldri vært student. Nå vil rektor legge ned studiestedet.

Av Aksel Kjær Vidnes (tekst) og Hans Petter Sørensen (foto)

Publisert 4. juni 2019

Det forskes for lite i Nesna, mener rektor. Det er «svært lav tilgang på godt kvalifiserte studenter». Men for Ragnhild Brodersen (42) er dette den eneste måten hun kan kombinere studier med familieliv.

– Jeg syns det er horribelt. Det er dårlig gjort overfor så mange. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, sier Ragnhild Brodersen.

Den 42 år gamle lærerstudenten sitter på universitetsbiblioteket i Nesna. Tidligere på dagen var hun på Sandnessjøen i bunad og med protestplakater. «La Nesna leve», kunne Erna Solberg lese på flere av dem. Statsministeren kom for å besøke lokalbefolkningen på Helgeland etter at nedskjæringer i både sykehustilbud og utdanningstilbud hadde vekket protestbevegelser.

Ragnhild Brodersen på universitetsbiblioteket i Nesna.

I slutten av april kom rapporten som satte sinnene i kok i Trøndelag og Nordland. Rektor på Nord universitet la fem et forslag til ny studiestedstruktur ved Norges lengste universitet, som med sine ni studiesteder strekker seg fra Stjørdal i sør til Vesterålen i nord. Studiestedene Nesna, med lærerutdanningen, og Sandnessjøen, med lærer- og sykepleierutdanningen, er foreslått nedlagt. Utdanningene skal konsentreres ved campusene Bodø og Levanger, med Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal som studiesteder (se faktaboks). Universitetsstyret skal fatte sin beslutning 26. juni.

– Jeg kunne aldri vært student hvis ikke utdanningen hadde vært her, sier Brodersen.

Sentrale Nesna

Brodersen er en av studentene som faktisk bor i Nesna, men de fleste studentene kommer langveisfra, fra Møre til Troms. Mange har søkt seg hit fordi studietilbudet gjør det mulig å kombinere familieliv og fulltidsstudier. Studiet er såkalt samlingsbasert og nettassistert. Det vil si at det er to samlinger i semesteret i Nesna, én samling i nærheten av der de bor, i tillegg til to–tre samlinger på nett, med kollokvier og forelesninger som overføres med webkamera.

– Det hadde vært helt uaktuelt for meg å dra til Bodø. Jeg har en mann som jobber borte annenhver uke. Men fordi det er samlingsbasert og det er her, kan jeg kombinere det med familieliv. For oss er det ikke bare å lukke døra og dra, sier Brodersen.

Det er mange som henne her. Nesten alle studentene vi prater med, har barn. Noen er alenemødre. Noen har mistet jobben på grunn av nedskjæringer og prøver seg på et nytt yrke. Noen har en syk bestemor på hjemstedet de må ta vare på. Alle bor på steder som er langt unna allfarvei. I hvert fall hvis man kommer fra Oslo og mer sentrale strøk. Da er det småfly til Mo og leiebil over fjellet som gjelder. Men for mange som bor på øyer og nes langs kysten, er Nesna sentralt. Det går jo ferge hit. Hurtigruta er skolebuss.


– Uten dette tilbudet, hadde jeg ikke hatt sjans., sier Annevig Moen.

Annveig Moen (48) er bosatt med mann og barn på Træna, en båttur unna. I 17 år har hun jobbet som ufaglært i skolen, som vikar og lærerassistent.

– Uten dette tilbudet, hadde jeg ikke hatt sjans. Jeg har gått med lua i hånda fra år til år og aldri visst om jeg har jobb til neste år. Det er ikke bare bare å dra ut i fem år og ta utdanning, sier Moen.

Som godt voksen opplever hun at verden har forandret seg. Kravene i arbeidslivet har blitt hardere. Utdanningen her er hennes mulighet.

– Politikerne snakker så stort, men de spenner bein under så mange. Vi har liksom prioritert feil som har fått familie før vi fikk karrierer. Men vi levde i en annen tid. Hvis politikerne vil ha kapital ut av oss, må de vise vilje til å satse.

Presset situasjon

For ledelsen ved Nord universitet ser saken annerledes ut. Lærestedene Nesna og Sandnessjøen har for mange svakheter. Ved Sandnessjøen har man sluttet å ta opp studenter fra like etter fusjonen, og fagmiljøet har for lite forskning, ifølge utredningen. Ved Nesna er det også lite forskning, men i tillegg trekkes det frem at det er «svært lav tilgang på godt kvalifiserte studenter», «svært høye kostnader til lokaler og infrastruktur» i forhold til resultatene som oppnås, og at det kun er samlingsbaserte utdanninger der.

Campus Nesna sett fra luften.

– Våre analyser viser at en videreføring av dagens ordning med ni studiesteder ikke er bærekraftig, verken faglig eller økonomisk, sier konstituert rektor Hanne Solheim Hansen.

Hun viser til at kravene til kvalitet i forskning og undervisning har blitt skjerpet de siste årene, og at lærerutdanningen har blitt omgjort til en femårig master med nye karakterkrav.

– Dette har endret betingelsene for hvordan vi må organisere disse utdanningene. Disse kravene gjelder for alle institusjonene som tilbyr lærerutdanninger, og vi har måttet gjøre de nødvendige grepene for å møte endringene, sier hun.

Fungerende rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen. Foto: Nord universitet

I tillegg kommer tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet som direkte instruerer universitetet om å vurdere studiestedstrukturen. Nokut har også satt søkelyset på én av doktorgradsutdanningene, etter skjerpede krav fra myndighetene. Mister universitetet den, kan universitetsstatusen ryke. Og så var det økonomien, som er presset. Mer av pengene fra staten tildeles etter resultatene lærestedene oppnår. Det måles gjennom hvor mange studenter som fullfører, og hvor mye det forskes. Selv om universitetet gjør det stadig bedre, gjør de det dårligere enn andre.

– Ikke en b-utdanning

Kantina i universitetsbygget i Nesna fylles opp med studenter som har samlingsuke. Det er lunsjpause, og flere av de ansatte har satt seg ved bordet innerst i kroken. Praten går om demonstrasjonene som har vært. Da konklusjonen om mulig nedleggelse kom, oppsto det en spontandemonstrasjon i Nesna. Befolkningen paraderte med plakater med «MORD UNIVERSITET» og «LA NESNA LEVE». Så arrangerte de støttekonsert, med lokale artister som Ida Maria. Og dagens demonstrasjon sammen med bunadsgeriljaen i Sandnessjøen. Hvordan opplevde de beskjeden?

  • Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og høyere utdanning? Abonner på Forskerforums nyhetsbrev​.

– Høyskolen ansetter vel en av ti arbeidstakere i kommunen. Hvordan ville de ha reagert hvis 50 000 arbeidsplasser forsvant i Oslo, spør Morten Mediå tilbake. Han er universitetslektor og lokal tillitsvalgt i Forskerforbundet.

Aksjonister sperret av Fylkesvei 17 inn til Nesna i april. Foran i bildet er den kjente artisten og nesnaværingen Ida Maria, som også sitter i Nesnas kommunestyre for MDG.

– Det kom som en kanonkule at vi ikke lenger skulle eksistere, sier Margrete Norheim, universitetslektor og tidligere prorektor.

Ingen har noe godt å si om rapporten fra rektor. De mener den beskriver lærerutdanningen på Nesna ensidig negativt, og at det er urettferdig å sammenlikne campus Nesnas forskningsproduksjon med Nord universitets forskningsproduksjon i Bodø. Nesna ble fusjonert med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland i 2016. Fagmiljøet i Bodø hadde allerede vært universitet siden 2011 med flere doktorgradsprogrammer, mens Nesna helt siden opprettelsen i 1918 har vært en lærerhøyskole.

– Dette er ikke en b-utdanning, det er ikke et halvveis tilbud som ikke er like bra som et campustilbud. Vi har 101 års erfaring med lærerutdanning, og 35 års erfaring med samlingsbasert utdanning, sier Norheim.

– Det er så vanskelig å vise for politikerne, få dem til å forstå, at det er et bra sted å ha lærerutdanning, sier Marian Børli Sivertsen, universitetslektor og trinnkoordinator for grunnskolelærerutdanningen.

– Vi skårer på topp på studiebarometeret, sier Mediå.


Ida Maria er nesnaværing og stilte opp på demonstrasjon og støttekonsert da forslaget om nedleggelse ble kjent.

Studiebarometeret som måler studentenes tilfredshet, vitner om at studentene er fornøyde. Og de søker seg hit: Søkertallene fra Samordna opptak fra i år viser at det er flere som har søkt seg til lærerutdanningen i Nesna enn til Bodø – 106 mot 96 førstevalgsøkere. Det viser at det er et stort behov for lærerutdanning i distriktene utenfor de store byene, mener de ansatte.

– Så er spørsmålet om Nord universitet har råd til det. Men kostnaden på sikt blir veldig stor hvis du ruinerer en hel region for lærerutdanning, sier Sivertsen.

– Kan ikke flytte

I det eldste høyskolebygget på Nesna, fra 1920-årene, forbereder professor Mohammed el Ghani og stipendiat Maria Herset studentene på matematikkeksamen. De har satt opp eksamenstidspunktene, men de har gjort en feil: Tidspunktene er satt opp alfabetisk. Det passer ikke så bra at folk får eksamen på ulike dager når de skal kjøre langveisfra sammen.


Professor Mohammed el Ghani forbereder studentene på matematikkeksamen.

– Det tar ti timer å kjøre ned hit – det blir jævlig lenge å vente på at noen skal bli ferdig, innvender en student.

El Ghani og Herset tar affære og sender ut nye ark hvor studentene kan foreslå tidspunkt selv, så flest mulig får det som de vil. Et øyeblikk blir Therese Arntzen bekymret. 21-åringen fra Fauske er alenemor og har allerede ordnet seg barnevakt for den dagen hun er satt opp. Noen endring i eksamenstidspunktet er helt uaktuelt.

– Jeg må hjem samme dag. Moren min er barnevakt, men hun er lærer og har også sensuroppdrag den dagen, forteller hun

Selv om Fauske ligger mye nærmere Bodø enn Nesna, var det ikke et alternativ å studere der.

– Skulle jeg pendlet til Bodø, ville det fort ta én time hver vei. Her er det én uke av gangen, med masse undervisning. Det er et stykke unna, men det passer min hverdag bedre.

Være eller ikke være

På kommunehuset sitter ordfører Hanne Davidsen (Ap). Hun er trøtt – en brann natten før satte fire familier på gaten. Hun har jobbet for å skaffe folk tak over hodet og skal snart ringe til et par av brannofrene for å høre hvordan det går. Samtidig fikk Nesna besøk av nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomité, Kent Gudmundsen fra Høyre, som kom for å snakke med studenter og ansatte om situasjonen. Davidsen er fornøyd med at utdanningstilbudet i Helgeland er satt på dagsordenen, men hun er urolig for hva som vil skje med kommunen hvis lærerutdanningen ikke får bli i Nesna.


– Universitetet planlegger strukturendringer uten at Nesna som likestilt fusjonspartner har fått sitte ved bordet. Det er veldig alvorlig, sier ordfører Hanne Davidsen.

– Veldig mange vil flytte. Vi vil tappes som samfunn. Det er et være eller ikke være for Nesna.

Hun mener universitetet har brutt fusjonsavtalen som ble inngått da Nord universitet ble opprettet. Nesna ble lovet flere studenter og lærekrefter. Det skulle satses etter år med krevende forhold og negativ medieomtale. Nesna ble kjent for de såkalte «badestudiene», der studenter ble sendt til Bali for å studere. Studiene var i idrett, språk og flerkulturell forståelse. Nokut kontrollerte studiene etter at Aftenposten skrev om dem, og godkjente dem. Men betegnelsen ble for belastende, og departementet beordret dem nedlagt. Det som ikke kom like tydelig frem, var at det kun var ett semester i utlandet. Resten var i Nesna.

– Det var en veldig tendensiøs sak. Veldig mange av dem som tok studiene, ble rekruttert til høyere utdanning og har blitt glimrende studenter, sier ordføreren som selv har vært dekan på den gamle høyskolen.

Poenget var aldri å sende studenter på ferie, men å skaffe arbeidskraft til regionen, fremholder hun. Det er også formålet nå.

– Det er ikke uten grunn at vi har organisert utdanningen med samlinger og nettundervisning – det er for å tjene regionen og bosettingen vi har. De studentene vi får, har ikke anledning til å studere på vanlig stasjonær utdanning. Det henger sammen med Nordland som fylke. Mange her har ikke fått tatt del i utdanningssamfunnet.

Politisk bevegelse

Saken har nådd toppnivået i norsk politikk. Statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har måttet svare for Nord universitets planer i Stortingets spørretime. Senterpartiets Marit Arnstad er en av dem som har engasjert seg. Hun mener Nord universitet ikke tar hensyn til de regionale behovene universitetet er ment å dekke. Ifølge Arnstad ligger noe av feilen i at universitetene ikke måles på ting som Nesna er god på – som å fange opp kandidater som ellers ikke har mulighet til å ta utdanning.

– Vi har påført de nye universitetene de samme kravene som de gamle. Dette har vært en blindflekk for norske politikere, som vi ikke har tatt ordentlig tak i, sier hun.

Campus Nesna i skumringen.

Arnstad tror det er politisk bevegelse nå. Hun viser til at Iselin Nybø har sendt et brev til universitetsstyret der hun ber styret om å ivareta en desentralisert utdanning.

– Jeg tror ikke departementet, statsråden og regjeringen kan komme unna med at styret bare konfirmerer det forslaget som ligger på bordet fra rektor, sier hun. Hun vil ikke være fornøyd med mindre alle lærestedene blir opprettholdt.

Dette møtte Erna Solberg i Sandnessjøen.

Nevnte Kent Gudmundsen (H) støtter fusjonene som er gjennomført, og er tydelig på at det er opp til universitetsstyret å bestemme hvordan universitetet skal se ut. Men han mener også at rektors forslag ikke balanserer godt nok de to hensynene universitetet må ta: å styrke fagmiljøene og kvaliteten samtidig som universitetet skal tilby desentralisert utdanning.

– Jeg tror det er mulig å få til en balansert løsning, som ikke innebærer å samle alt på ett sted, sier han.

– Det er utrolig viktig at de tilrettelegger for samlingsbaserte studier. De bør se på hvordan de kan tilby desentralisert utdanning på en sånn måte at man fortsatt utdanner sykepleiere og lærere på Helgeland, legger han til.

Lei av fine ord

Men universitetet skal drive med desentralisert utdanning også i fremtiden, forsikrer rektor Hansen. Det kom ikke tydelig nok frem i rapporten, så universitetsstyret har bedt henne redegjøre for dette i tillegg før styret fatter sin beslutning i juni.

– Nord universitet har en målsetting om å utdanne flere kandidater til regionen enn i dag, spesielt lærere og sykepleiere. Selv om vi legger opp til å samle fagmiljøene på færre steder, skal vi altså fremdeles tilby distribuerte utdanninger på flere utvalgte steder.

Hun er ikke overrasket over at saken vekker engasjement, og sier hun har stor medfølelse for de ansatte som blir berørt.

– Det at Nord universitet diskuteres i Stortingets spørretime, vitner om en stor interesse, både for de grepene Nord universitet nå er nødt til å ta for å kunne levere i tråd med sitt samfunnsoppdrag, men også for rammebetingelsene for universitetene. Vi er tydelige på at vi må møte vårt regionale ansvar med å sikre et sterkt Nord universitet, som kan levere kandidater og forskning til regionen også i fremtiden.

Barna deltar også i demonstrasjonene mot nedleggelse.

Tilbake på biblioteket i Nesna har student Ragnhild Brodersen fått nok av ledelsesprat. For henne er Nesna nøkkelen til å utdanne flere til regionen.

– Ledelsen må se å stekk finger’n i jorda og se hvor det er vi bor! Hvordan er dette landet bygd?

Hun er så lei av hvordan folkene i byene ser på dem som bor ved kysten. Lei av å høre hvor fint det er å komme på besøk.

– Det er så mange fine ord om kravene til universitetet. Og det er så mange fine ord om å ha ei hytte ute i øyriket, men da må det være infrastruktur her, og skal de bevare infrastrukturen, må det bo folk her. Og skal det bo folk her, må man legge til rette for det, sier hun.

– Jeg tror ikke det er så nøye for dem. De sier bare «beklager at vi legger ned. Beklager at vi raserer en hel region. Det kan vi ikke gjøre noe med, for på sikt må vi gjøre dette for å bli bedre. For at vi skal levere kvalitet, må vi ta bort dere

Forskerforum spør: – Er du redd for at ditt studiested skal bli nedlagt?

Arild Hovland, dekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Notodden

Arild Hovland

– USNs styre er tydelig på at institusjonens åtte studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles. Det tar jeg til etterretning og legger til grunn for arbeidet mitt.

Fred Johnsen, professor ved Institutt for jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet, campus Blæstad

Fred Johnsen

– Mulig flytting av jordbruksfagene på Blæstad har vært tema i styret et par omganger. Bekymringen er der fortsatt, men vi ser mer optimistisk på det nå enn vi gjorde for et års tid siden.

Hein Berdinesen, førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

Hein-Berdinesen.

– Vi er mange ved lærerutdanningene på Stord og i Sogndal som redde for sentralisering og nedlegging av studiesteder. Dette på tross av rektor Roknes forsikringer. Jeg er redd iveren etter å få universitetsstatus kommer før alt annet.

Bente Kvilhaugsvik, høyskolelektor i sykepleie ved Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

Bente Kvilshaugvik

– En del ansatte er redde for at campus Stord etter hvert vil bli lagt ned. Jeg tenker at vi har mange muligheter nettopp på campus Stord, blant annet fordi vi har et miljø som er gode på campusbasert e-læring. Jeg mener vi trenger å tenke positivt, og bygge opp fremtidsrettede læringsmiljø, og at det vil kunne føre til at campusen i stedet blir veldig attraktiv.

  • Les også: