Av Forskerforum
Publisert 17. juni 2013 kl. 08:31
– Nå virker det som det ikke vil skje mer uten aktive politiske grep, sier professor Steinar Stjernø.
– Man må ikke gå frem på en måte som skaper så mye motstand at det rammer studiekvaliteten, sier statsråd Kristin Halvorsen.
– Jeg er svært usikker på om partiene vil ha evne til gå mot de lokalpolitiske interessene som vil bli mobilisert selv mot mindre omstillinger, sier professor Steinar Stjernø til Aftenposten.
I 2006-2008 ledet han det såkalte Stjernøutvalget som foreslo ny organisering av høyere læresteder i Norge. Anbefalingene innebar at noen læresteder skulle slås sammen og noen legges ned.
Trenger politiske grep
Høgskolen i Nesna ble foreslått nedlagt, sammen med studiestedene Rena (Høgskolen i Hedmark), Rauland (Høgskolen i Telemark), Førde (Høgskolen i Sogn og Fjordane) og ett av de fire studiestedene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Regjeringen har ikke grepet direkte inn for å gjennomføre Stjernøs anbefaling, men heller valgt å oppfordre til frivilling sammenslåing og samarbeid.
– Den løsningen har de selvfølgelig valgt for å unngå uro i sektoren. Og for å ivareta distriktspolitiske hensyn. Nå virker det som det ikke vil skje mer uten aktive politiske grep. Det er og blir et paradoks at en så stor og viktig sektor ikke styres tydeligere, sier Stjernø.
Kvalitet og geografisk spredning
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier Regjeringen var enig i Stjernøs analyser, men ikke i virkemidlene.
– Man må ikke gå frem på en måte som skaper så mye motstand at det rammer studiekvaliteten. Det er klart at det er mange i et lokalmiljø som vil beholde høyskolene. De er viktige for både studenter, bedrifter og regionene. Vi vet også at en del ikke vil studere hvis de må reise langt. Utfordringen er å sikre kvalitet, samtidig som vi har tilbud spredt rundt i landet, statsråden til Aftenposten.
