Anja Røyne:

– Å skrive bok er en veldig god unnskyldning for å finne ut av ting man lurer på

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. februar 2019

Anja Røyne traff blink på første forsøk. Men den prisvinnende debutboken ble annerledes enn hun først tenkte.

Anja Røyne har en uvanlig suksess bak seg som debutforfatter. Hennes første populærvitenskapelige bok Menneskets grunnstoffer – Byggeklossene vi og verden er laget av vant i høst Brageprisen for beste populærvitenskapelige bok. Nå har andre opplag kommet, og Røyne er så smått i gang med bok nummer to, ved siden av å jobbe som forsker på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Det begynte med at jeg innså at det var noe jeg ikke visste. Jeg har skrevet kortere tekster før, og hadde lekt med tanken om at det kunne vært gøy å skrive en bok. Men det var først da jeg fant et godt spørsmål, at jeg fant ut av det. Å skrive en bok er en veldig god unnskyldning for å finne ut av ting man lurer på, sier Røyne. 

Fakta

Anja Røynes tips:  

Skrivetips:

  • Skriv kort. Det er slitsomt å lese lange tekster og innfløkte setninger.
  • Prøv å koble det du skriver om, til folks hverdagsliv og lag bilder folk kan se for seg.
  • Vær nøye med kilder fra starten. Jeg har brukt svært mye tid på å grave meg tilbake til kilder, fordi jeg bare ville begynne å skrive.

 

Lesetips:

  • Verden uten oss av Alan Weisman. Massevis av informasjon om miljø og verden som pakkes inn i et tankeeksperiment om fremtiden.
  • Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert. Engasjerende og spennende om hva som skjer med naturen i vår samtid, presentert i et blikk på hele planetens historie.
  • Dine geniale gener av Dag Undlien. Kjempespennende temaer som angår oss alle. Midt i forskningsfronten og med massevis av fakta som kan trekkes frem over lunsjen og i familieselskapet.

 

Aha i dusjen

Røyne hadde i flere år skrevet en blogg der hun belyste spørsmål fra fysikken og andre deler av naturvitenskapene med eksempler fra hverdagen. Spørsmålet hun ønsket å besvare i boken, var hva som skjer med alle de ikke-fornybare ressursene. Det er de vi bruker mest av, men hva skjer når de brukes opp?

– Det var en aha-opplevelse-i-dusjen-greie. Det bare slo meg plutselig at det var noe jeg burde ha tenkt på for lenge siden.

– Hva fikk deg til å tenke at det var et tema som også kunne være interessant for andre?

– Hvis jeg var så naiv og uvitende, som faktisk har studert fysikk, geologi og materialer i mange år, ville det sikkert være en god del andre som vet minst like lite som meg. Og så tenkte jeg at det var et tema som var relevant for egentlig alle.

  • Les flere intervjuer med forskere som skriver bøker nederst i artikkelen. 

Etter at hun fikk stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), satte hun i gang.

– Jeg brukte veldig mye tid i starten på research og å jobbe med overordnet struktur. Den har forandret seg mye etter hvert. Og det var egentlig det vanskeligste – å lage en plan for boka.

 Nei til kjip tittel

Som debutant med støtte fra NFFO fikk hun delta på skrivekurs, og hun fikk mye oppfølging fra Kagge forlag, som var raskt inne med markedsavdelingen for å diskutere hvordan boken skulle selges til leserne.

– Det høres veldig skummelt ut for en forsker med «salg og markedsføring», men det var jo bare snakk om hvordan vi skulle nå ut. Det er ikke noe poeng å skrive hvis ingen leser den.

– Hvordan endret det boken?

– Jeg hadde tenkt å ha «ressurser og bærekraft» i tittelen, og fikk beskjed om at det ikke var noe vits. Sånt var folk lei av; det hørtes bare kjipt og pessimistisk ut. Etter veldig mye frem og tilbake landet vi på at det beste var å si hva det handlet om: Grunnstoffer.

– Var det langt fra det du egentlig ville at boken skulle handle om?

– Jeg tenkte at det skulle handle mer om ressurser og utvinning, men da jeg først gikk med på å bruke grunnstoffer som gjennomgående knagger, fungerte det veldig bra. Den sentrale ideen, som var mitt spørsmål om hvor ressursene kommer fra, hvordan vi bruker dem og hvor lenge de varer, var der fortsatt. Men det jeg hadde tenkt å selge den med, som var hvordan jorda vil se ut om 1000 år, ble lagt bort. Det var ikke så lett å svare på, selv om det var et kult spørsmål.

En annen ting Røyne har lært om å skrive bok, er at hun ikke skal lære leseren ord.

– Det er veldig sjelden folk trenger å lære faguttrykk. Og hvis de ikke trenger å lære dem, er det ingen grunn til at de skal lese dem. Man må få det til å bli presist nok med ord folk kan fra før. Jeg skal aldri prøve å virke smart. Leseren skal føle seg smart, sier Røyne.

– Men du blir ikke redd for å virke dum overfor kollegaer da?

– Jeg tenker det stadig vekk, men det skjer veldig sjelden at noen kommer og sier at det var litt dumt sagt, eller «det er vel ikke helt sånn det er». Det er greit å høre det, om man har sagt noe feil, men jeg syns folk er veldig positive.

Les skrivetipsene til forskere som har skrevet populærvitenskapelige bøker her: