Publisert 7. april 2014 kl. 16:41
Etter at oppgjøret i industrien ble kjent forrige uke, begynte overleveringen av kravene i offentlig sektor. Torsdag startet forhandlingene i kommunesektoren og mandag ble kravene overlevert i statsoppgjøret, som angår størsteparten av Forskerforbundets medlemmer. De fire hovedorganisasjonene LO, YS, Akademikerne og Unio overleverte i dag kravene til staten. Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio leverer felles krav med LO, og har for første gang på mange år ikke fått med seg YS i oppgjøret i staten.
– Staten vil miste kompetanse
Unios forhandlingsutvalg for statlig sektor ledes av Forskerforbundets generalsekretær Sigrid Lem. Hun sier i forbindelse med overleveringen av kravene at staten må ta igjen privat sektor for å rekruttere og beholde kompetanse.
– Den kraftige veksten i lønnsforskjeller mellom staten og det private er ikke bærekraftig. Staten kommer til å oppleve hjerneflukt og vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene og utdanningene samfunnet trenger, sier Lem.
Det innebærer at Unio vil kreve at lønnsetterslepet etter industrien fra i fjor kompenseres i år. Tall fra Teknisk beregningsutvalg konkluderte med at industrien fikk en gjennomsnittlig lønnsvekst som var 0,4 prosentpoeng høyere enn staten. Unio skriver at kravet om kompensasjon dreier seg om 0,5 prosent. De første forhandlingene i industrien i år, som danner frontfaget og rammen for forhandlingene i offentlig sektor, landet på 3,3 prosent lønnsvekst. Selv om organisasjonene ikke har tallfestet kravene sine ennå, vil det medføre at Unio tar sikte på minst 3,8 prosent lønnsvekst for staten i årets oppgjør.
– Det vil verken true frontfagsmodellen eller industrien. Tvert i mot vil en stat som ikke leverer det utdanningstilbudet, den samfunnssikkerhet og de velferdstjenestene den skal, på sikt svekke norsk konkurransekraft, sier Lem.
– Ber om brudd
Årsaken til at Unio og LO ikke fikk med seg YS på et felles krav i statsoppgjøret er at de tre organisasjonene ikke klarte å enes om prioriteringene i årets oppgjør. Ifølge Unio står forskjellen på at YS krever at også avsetninger til lokale forhandlinger skal inn i oppgjøret, i tillegg til generelle tillegg og justeringsforhandlinger. Unio og LO vil at oppgjøret primært skal prioritere generelle tillegg og justeringsforhandlinger. De tre organisasjonene står imidlertid samlet om å styre unna Akademikernes krav om at mer av lønnsdannelsen skal skje lokalt på arbeidsplassene.
– Et sentralt tillegg og sentrale justeringsforhandlinger bidrar til å løfte alle i staten. Dette systemet gir rom for å gi litt mer til de gruppene som trenger litt ekstra. Avsetninger til lokale forhandlinger er et naturlig tredje element, sier Pål N. Arnesen, leder for forhandlingsutvalget for statlig sektor i YS. Han legger imidlertid til at YS ikke vil ha et system basert hovedsakelig på lokal lønnsdannelse.
– Vi sil slåss for å beholde dagens lønnssystem, som er både helhetlig og fleksibelt. Regjeringen har signalisert at den har forståelse for Akademikernes syn om nytt system, basert på lokal lønnsdannelse. Det kommer YS Stat ikke til å finne oss i. Fremmer Staten noe i den retningen, ber de om brudd i forhandlingene. YS Stat vil på det sterkeste advare mot å ødelegge dagens velfungerende system, sier Arnesen.
– Har levert moderat krav
Også leder av LOs forhandlingsutvalg for statlig sektor, Tone Rønoldtangen, sier til Frifagbevegelse.no at sterkere innretning mot lokale forhandlinger kan gi grunnlag for brudd.
– Vi registrerer at statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger, for å gi sjefene lokalt mulighet til å fordele. Vi går alltid inn i forhandlinger for å bli enige, men muligheten for brudd er stor. Men skulle det bli brudd, er det ikke vår skyld. Vi har levert et moderat krav, så et eventuelt brudd vil være arbeidsgiversidas skyld, sier hun.
