Publisert 25. november 2015 kl. 12:21
– Det er også behov for et betydelig løft for våre universitetsmuseer, sier Ole Petter Ottersen.
– Det er gledelig at forskningsinnsatsen knyttet til bistand og utvikling er økt i budsjettavtalen, sier Forskningsrådets Arvid Hallén.
– Gitt det store vedlikeholdsetterslepet i sektoren er det uklokt med en reduksjon i bevilgningen til vedlikehold av universitetsbygg, sier rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.
I det endelige budsjettforliket mellom regjeringspartiene og støttepartiene, kommer det frem at Kunnskapsdepartementet pålegges en stor innsparing i forhold til regjeringens opprinnelige budsjettforslag: Det skal spares 30 millioner kroner på oppgradering av universitetsbygg. Ottersen, som har ansvar for noen av landets største universitetsbygg, med størst behov for vedlikehold, er redd for de langsiktige konsekvensene.
– Her er det behov for et krafttak – og det haster. Selv om jeg har forståelse for behovet for inndekning, kan dette på lang sikt bli en dyr besparelse, sier Ottersen.
– Universitetsmuseene trenger løft
Han legger til at universitetsmuseene har store behov fremover. Han håper Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf) på Stortinget adresserer dette når komiteen avgi sine merknader før Stortinget vedtar budsjettet.
– Det er også behov for et betydelig løft for våre universitetsmuseer, som alt for ofte glemmes i budsjettsammenheng. Jeg både håper og tror at man i Kuf-komiteen adresserer dette når budsjettet nå skal behandles der.
Budsjettavtalen legger opp til flere studieplasser og økt studiestøtte for studenter. Avtalen innebærer at Stortinget skal be regjeringen innføre 11 måneders studiestøtte på sikt. Det mener Ottersen er gode prioriteringer.
Skryt til Krf og Venstre
– Jeg er glad for at samarbeidspartiene fant plass til en økning av både studieplasser og rekrutteringsstillinger. Dette er etterspurt av UiO og av sektoren for øvrig, sier Ottersen. – Spesielt viktig er satsingen på studieplasser innenfor informatikk – en satsing som UiO har etterspurt ved gjentatte anledninger. Jeg håper at man i fordelingen av studieplasser og rekrutteringsstillinger kan bidra til å bygge opp under den påbegynte satsingen på verdensledende miljøer som kom i inneværende års statsbudsjett. Jeg savner fortsatt en tydeligere satsing på verdensledende miljøer og fremragende, forskerinitierte prosjekter, sier Ottersen.
Han er også fornøyd med at støttepartiene fikk reversert det omfattende kuttet i forskning over Utenriksdepartementets budsjett. Dette var midler som går til forskningsprosjekter innen utvikling og bistand, men som ble kuttet i regjeringens tillegg til budsjettforslaget. Tillegget skulle dekke inn de økte kostnadene i forbindelse med økt flyktningtilstrømming.
– Jeg er svært glad for at KrF og Venstre har bidratt til å rette opp dette, sier Ottersen.
Mer til klima og miljø
Det er også administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, godt fornøyd med.
– Det er gledelig at forskningsinnsatsen knyttet til bistand og utvikling er økt i budsjettavtalen mellom Regjeringen, Kristelig folkeparti og Venstre, sier han og understreker at det er uklart hvor mye av midlene som skal gå via Forskningsrådet.
– Det er også flere andre endringer, både styrkinger og kutt, som berører forskning og Forskningsrådet. Selv om alt ennå ikke er på plass, er det klart att det kommer mer penger til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi, og en betydelig styrking til forskningsbasert omstilling i næringslivet, sier Hallén.
