Advarer mot å rive historiske museumslokaler

Av Forskerforum

Publisert 29. april 2014

Frykter fredet interiør kan gå tapt når Geologisk museum skal bygges om.

Fakta
  • Digitale, opne arkiv som blir drivne av forskingsinstitusjonane.
  • Tek permanent vare på forskingsartiklar, masteroppgåver, ph.d.-avhandlingar og anna forskingsmateriale som rapportar, loggar og konferanseinnlegg.
  • Forskingsmeldinga oppmodar til at all forsking som er offentleg finansiert, skal eigenarkiverast, uavhengig av korleis artikkelen er publisert.
  • Førebels er ein svært liten del av norsk forsking lagra i institusjonsarkiva.

– Vårt oppdrag er å si ifra når universitetetshistoriske verdier kan gå tapt. Dessverre er det akkurat det som nå er i ferd med å skje i Brøggers hus.

Det sier Bjørn Vidar Johansen, som leder Museum for universitets- og vitenskapshistorie på UiO til forskningsmagasinet Apollon.

– Største tap av bygningsarv

Han reagerer på at rehabiliteringen av Geologisk museum (Brøggers hus) i Botanisk hage på Tøyen kan føre til en demontering av det særegne og originale interiøret i museet. Museet er en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og skal nå rehabiliteres for 300 millioner. Bygget anses som bevaringsverdig og i Landsverneplan fra 2006 er interiøret markert som fredet. Til tross for dette har Riksantikvaren gått med på å fjerne deler av det originale interiøret i to av de tre etasjene, mens én etasje skal bevares.

– Den planlagte rehabiliteringen av Brøggers hus trengs sårt, og de faste utstillingene behøver uten tvil en kraftig fornyelse. Men Universitetet i Oslo gjør en stor feil om rehabiliteringen, som jeg tror alle hilser velkommen, også innebærer å fjerne store deler av det originale interiøret. I så fall er det snakk om et av de største tap av bygningsarv på universitetet noensinne, sier Johansen til Apollon.

Tviler på tilbakeføring

Ifølge Naturhistorisk museum vil interiøret ikke gå tapt, men bli demontert på forsvarlig måte og lagret for mulig tilbakeførelse. Johansen mener imidlertid dette ikke vil være gjennomførbart.

– Er de først kommet ut av huset, er det grunn til å frykte at bygningsmiljøet i praksis vil være tapt. Det vil koste svært mye å tilbakeføre det. Og vernemyndighetene har heller ikke stilt krav til at så skal skje. Montrene er montert sammen eller bygd opp på stedet der de står, og utført i et nydelig håndverk. Mange er over fire meter lange, og for å få dem ut, må de etter alt å dømme deles opp. Lister må rives opp og overflatefinish går tapt. Og når montrene forsvinner, blir det også store hull i de originale panelene langs veggene. Om de noen gang blir satt tilbake igjen, er en nødt til å lappe og rekonstruere, sier han til forskningsmagasinet.

Legger til rette for bruk

Riksantikvaren svarer at bygget visst er verneverdig, men at det i samråd med universitetet har kommet frem til en løsning som kan ivareta hensyn til bruk av bygget i kombinasjon med vern.

– Det er mange og viktige grunner til at Brøggers hus er tatt med i Landsverneplanen. Men så har vi vært i en prosess hvor vi har valgt ut deler av bygningen for vern. I arbeidet med museumsbygninger og andre offentlige bygninger, må vi alltid se vern i forhold til bruk. Et viktig prinsipp for Riksantikvaren er å legge til rette for at institusjonene ikke må flytte ut av sine gamle hus, sier Hanna Geiran, seksjonssjef for bygningsvern og kulturmiljøfredninger hos Riksantikvaren, og ansvarlig for direktoratets deltakelse i ombyggings- og restaureringsprosjektet.