Advarer om bruk og kast av forskere

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 20. januar 2015

Regjeringens forslag til reform av personalpolitikken ved universiteter og høyskoler møter kritikk.

– Et av virkemidlene for å nå målene for universitets- og høyskolesektoren er forslag til personalpolitiske reformer. Vi mener det er et første skritt på veien mot en prestasjonskultur.

Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til landets universitets- og høyskoleledere da han tirsdag møtte sektoren på årets kontaktkonferanse, i regi av Kunnskapsdepartementet.

– Kunstig motsetning

I sin tale presenterte kunnskapsministeren forslag for å endre personalpolitikken ved universitetene og høyskolene. Han ønsker å endre fortrinnsretten og gjøre en justering av opprykksordningen. Formålet er å bedre kvaliteten i sektoren.

Særlig forslaget om å endre fortrinnsretten forarger Forskerforbundet, som organiserer 19 000 arbeidstakere i kunnskapssektoren. Fortrinnsretten inntrer hvis fast ansatte arbeidstakere i staten mister jobben uten selv å være skyld i det. Da er arbeidsgiver pliktig til å finne annet passende arbeid til den ansatte. En forutsetning er imidlertid at den ansatte er kvalifisert. 

– Dersom du har jobbet et sted i mange år, og er kvalifisert til å fortsette, så er det rett og rimelig at du har fortrinnsrett. Dagens fortrinnsrett gjelder kun for de som er kvalifisert for stillingen. Regjeringen skaper en kunstig motsetning mellom fortrinnsretten og kvalitet, sier Aaslestad.

Ønsker mindre midlertidighet

Isaksen ønsker at denne endringen kun skal gjelde for ansatte som får stillingen sin finansiert av eksterne midler, som forskningsmidler fra Forskningsrådet. Han mener det vil være uheldig hvis en forsker blir ansatt som førsteamanuensis eller professor på grunn av fortrinnsrett, uten at stillingen bemannes etter åpen utlysning og konkurranse.

– Det gjør at mange i stedet ansetter midlertidig og er en av grunnene til at midlertidigheten i sektoren er for høy. Vi mener dette vil få ned bruken av midlertidige stillinger og flere over på fast stilling. Fra et arbeidstakerperspektiv mener vi det er god grunn til å tro at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette fast på ekstern finansiering fordi de tenker at det vil skape problemer når de senere skal ansette førsteamanuenser og professorer, sier Isaksen.

– Kan skremme vekk ansatte

Ved Universitetet i Oslo er rektor Ole Petter Ottersen i utgangspunktet langt på vei enig. Han presiserer at han ikke kan konkludere endelig før han har fått analysert forslaget nærmere, men sier at det fremstår som et godt forslag.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at dette vil styrke handlingsrommet institusjonene har og gjøre det lettere å tilrettelegge for god kvalitet, sier Ottersen.

Han sier også at Universitetet i Oslo mener at forskere ikke kan benytte fortrinnsrett til å bli ansatt i kombinerte stillinger, fordi det vil utgjøre et stillingsmessig avansement.

– Hvis man gjør denne endringen, vil institusjonene kunne ansette flere fast – også de som er på ekstern finansiering. Men vi må nok analysere dette grundig før vi konkluderer, sier Ottersen. 

Arbeidstakerorganisasjonen Forskerforbundet, kjøper imidlertid ikke argumentet fra kunnskapsministeren og universitetsrektoren. Petter Aaslestad advarer mot konsekvensene.

– Det er god personalpolitikk å ta vare på de ansattressursene man har. Får vi mye bruk og kast vil det skremme talentene over til andre sektorer, sier Aaslestad.

 

Denne artikkelen har blitt endret etter første publisering. Ole Petter Ottersen ble først sitert på at "de som er ansatt på eksterne prosjekter i dag kan hevde fortrinnsrett på kombinerte stillinger". Ottersen presiserer at det ikke er Universitetet i Oslos oppfatning at dette i dag er en mulighet.