Statsbudsjettet 2013:

Adventstid for forskningssektoren

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 27. september 2012

Det ser ut til å bli en enkel sak for regjeringen å imponere med forskningsbudsjettet for 2013. Forventningene i sektoren er lave, men håpefulle.

adventstid-for-forskningssektoren


– Statsråd Kristin Halvorsen klager til stadighet over at bedriftene har så lav forskningsinnsats, sier kompetansedirektør i NHO Are Turmo.

adventstid-for-forskningssektoren


Norge har ikke har utnyttet sin store rikdom og sine komparative fortrinn til å investere enda mer i kunnskapsutvikling, mener UiB-rektor Sigmund Grønmo.

adventstid-for-forskningssektoren


– Vi håper på flere stipendiatstillinger, sier rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kari Toverud Jensen.

adventstid-for-forskningssektoren


– Regjeringen må overoppfylle etter at de la ned Forskningsfondet, mener Trine Skei Grande.

adventstid-for-forskningssektoren


Regjeringen må satse mer på forskning innen norsk industri og næringsliv, mener NHO.

Fakta

 

Forskerforum belyser i en artikkelserie forskningsmeldingen, som kommer neste år.

Denne gangen: Humaniora
Neste gang: Forskning i næringslivet

– Når det gjelder forskning, er vi ikke spesielt imponert, selv om det ikke er helsvart.

Slik oppsummerer kompetansedirektør i NHO Are Turmo den rød-grønne regjeringens innsats for forskning de siste årene. Ett år før stortingsvalget har regjeringen kort tid til å imponere og overbevise om at rød-grønn politikk er veien videre. Den blå-blå alliansen mellom Fremskrittspartiet og Høyre er styrket og begge partier har det siste året fremmet forskning som sentral politikk mot det kommende valget. Forslaget til nasjonalbudsjett som legges frem mandag 8. oktober er regjeringens siste mulighet til å gjøre store økonomiske grep, og til å imponere sektoren. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har siden hun overtok forsknings- og høyere utdanningsfeltet fra Tora Aasland i våres avventet større avgjørelser til nettopp statsbudsjettet. Det er ikke alle som har store forhåpninger om at det vil skje omfattende grep.

– Utnytter ikke rikdommen

– Når det gjelder forskning og høyere utdanning generelt, tilsier erfaringene fra de senere årene at jeg ikke har forventninger til store eller vesentlige endringer i statsbudsjettet, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo til Forskerforum.no.

Han ser lyspunkter, men mener regjeringen ikke har utnyttet mulighetene til vekst.

– Jeg er fornøyd med de økningene vi har fått når det gjelder universitetsbudsjettene og øvrige midler til forskning. Særlig fornøyd er vi med det såkalte fellesløftet og den økte bevilgningen til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet som kom i budsjettet for 2012. Jeg er imidlertid misfornøyd med at Norge ikke har utnyttet sin store rikdom og sine komparative fortrinn til å investere enda mer i kunnskapsutvikling og kompetansebygging for framtiden, sier Grønmo.

– Hva mener du bør være de viktigste prioriteringene i det kommende budsjettet?

– Det aller viktigste for universitetene er å få styrket grunnbevilgningene, uten for mye øremerking, slik at vi kan få bedre balanse mellom ressurser og aktiviteter, for dermed å få handlingsrom til å prioritere den faglige kvaliteten enda høyere, både i forskningen og i utdanningen. Støtte til fri og grunnleggende forskning vil være viktig for universitetene. Flere stipendiatstillinger og mer midler til infrastruktur og utstyr bør også være høyt prioritert, sier Grønmo.

[wip4: img=2 width=512 align=middle]

Fornuftige investeringer

Fra næringslivets side er det forhåpninger om at forsknings- og utdanningsbudsjettene skal gagne norske bedrifter. Særlig realfagene bør styrkes ytterligere, mener kompetansedirektør Turmo.

– Vi er særlig spent på om det blir en satsing på etterutdanningsmidler til Norwegian Centres of Expertise-miljøene. Det er levert forslag til en videre satsing og utvikling fra nasjonale til globale «centres of expertise».  Vi forventer at det satses visere på å styrke realfaglig kompetanse i høyere utdanning. Vi har fortsatt for dårlig tilgang på for eksempel teknologisk kompetanse i Norge, sier Turmo som får støtte fra Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Den næringsrettede forskningen bør styrkes, og ikke minst må regjeringen overoppfylle etter at de la ned Forskningsfondet, sier Grande.

– Det aller viktigste er å få til en satsing på forskning og universitets- og høyskolesektoren som virkelig monner. Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og jeg kan ikke tenke meg en mer fornuftig bruk av offentlige penger – også i urolige økonomiske tider – enn å investere i kunnskap.

Regjeringens innsats for forskning og høyere utdanning står til stryk.

Gir strykkarakter

Kritikken etterlater ikke nødvendigvis bitemerker på kunnskapsministeren. Regjeringen kan vise til stor realvekst i forskningsbudsjettene i sin regjeringstid. Som opposisjonspolitiker koster det likevel Trine Skei Grande lite å gi strykkarakter til regjeringens innsats. Hun innrømmer lite håp om bedring under dagens styre.

– Jeg har tidligere sagt at regjeringens innsats for forskning og høyere utdanning står til stryk. Det mener jeg fortsatt. Å skryte av at bevilgningene har økt siden 2006 er ingen sak når vi vet at statsbudsjettet som helhet har vokst mer enn bevilgningene til sektoren. Jeg vil aller mest huske denne regjeringen for å ha innført hvileskjæret, og det er lite som tyder på at forslaget til neste års statsbudsjett skal endre på det.

Grande kan forvente seg støtte fra NHO om regjeringen skulle svikte i oppløpet. Turmo lover å si klart ifra om budsjettforslaget ikke holder mål.

– NHO vil gjøre Stortinget, regjeringen og andre oppmerksomme på hvor budsjettforslaget med fordel kan forbedres hvis det ikke har en tydelig næringsrettet profil.

Godtar ikke Halvorsens misnøye

[wip4: photo=448625 width=512 align=middle]

Han kvitterer kunnskapsminister Kristin Halvorsens uttalelser om næringslivets forskningsinnsats, som både hun og hennes forgjenger Tora Aasland mener er for lav. Regjeringen har ved flere anledninger de siste årene påpekt at staten har oppfylt sin andel av forskningsinvesteringene i forhold til BNP-målet, mens næringslivet fortsatt har en vei å gå. NHO viser til at næringslivets vekst i forskning de siste tiårene har overgått statens, og skylder på at norske bedrifter tradisjonelt er mindre forskningsintensive enn i våre nordiske naboland.

– Det er viktig at regjeringen prioriterer den næringsrettede forskningen, ikke minst sett på bakgrunn av at statsråd Kristin Halvorsen til stadighet klager over at bedriftene har så lav FoU-innsats, sier Turmo. – Hvis hun og regjeringen er misfornøyd, kan den for eksempel sørge for at rammen for Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) økes betydelig. Innen dette programmet blir mange gode prosjekter avvist på grunn av for lave budsjettrammer. Videre bør regjeringen gjøre SkatteFUNN mer gunstig for forskningsintensive, unge bedrifter, og etablere en tilskuddsordning som offentlige etater kan dra nytte av for å våge seg på flere innovative offentlige anskaffelser. NHO mener disse tiltakene er viktige bidrag for å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, som er helt avgjørende for vårt velferdsnivå, sier han.

Jeg er spent på prioriteringer som påvirker velferdsstatens store oppgaver.

Håper på velferdssatsing

Velferd står også sentralt for budsjettforhåpningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Jeg er spent på prioriteringer som påvirker velferdsstatens store oppgaver, for her har HiOA et viktig samfunnsoppdrag, sier rektor Kari Toverud Jensen.

Hun leder en undervisningstung høyskole, som ønsker å bli et profesjonsrettet universitet. Høyskolen mangler fortsatt en del innen forskning før kravene til universitetsstatus er oppfylt. Jensen håper på flere PhD-stillinger.

– Vi håper på flere stipendiatstillinger over årets statsbudsjett, for nå begynner det å bli flere år siden vi fikk noe sist. Dette er viktig fordi samfunnet trenger å forske på de store profesjonene i velferdsstaten, for å møte de utfordringer og endringer som kommer de nærmeste årene. Særlig profesjonsforskning har vært nedprioritert. Vi ønsker dessuten flere studieplasser for å imøtekomme samfunnets behov, samt bevilgninger til en hensiktsmessig infrastruktur, sier Jensen til Forskerforum.no.

– Lytt til studentene

Både UiB og HiOA trekker frem investeringer i bygg som viktige bidrag fra dagens regjering. Mens HiOA har fått et sårt tiltrengt nybygg, som er under oppføring, venter UiB på midler til oppgraderingen av den sentrale museumsbygningen.

– En spesiell sak som vil være av svært stor betydning for Universitetet i Bergen spesielt, er oppstartbevilgning til vår opprustning av den monumentale museumsbygningen, med særlig vekt på en ny universitetsaula. Denne bevilgningen skulle vi egentlig ha hatt i revidert nasjonalbudsjett i mai, og når vi ikke fikk den da, bør den i hvert fall komme nå, sier Grønmo.

Hva som blir fasit er enn så lenge en godt bevoktet hemmelighet. Rektor Kari Toverud Jensen har imidlertid håp om prioriteringer av betydning.

– Bare regjeringen kjenner budsjettet, men jeg håper jo på prioriteringer som er betydningsfulle for våre utdannings- og forskningsområder, sier hun og låner en stemme til studentene.

– Så har jo også studentene mange viktige meninger om studentpolitikken de siste årene. Jeg tenker da særlig på studiefinansiering og studentboliger. Det er verdt å lytte til